Розширений пошук

20 результатів

Словник букмола 20 oppslagsord

intelligent

прикметник

Походження

gjennom fransk; fra latin intelligens, av intelligere ‘forstå’

Значення та вживання

  1. som har høy intelligens;
    klartenkt, begavet
    Приклад
    • gi intelligente svar;
    • være lynende intelligent;
    • fins det intelligente vesener på andre planeter?
  2. om datautstyr, roboter og lignende: som kan utføre visse oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens
    Приклад
    • ved å bruke et intelligent fartøy sparer en mannskap til å styre båten

ikke den skarpeste kniven i skuffen

Значення та вживання

ikke blant de klokeste;
mindre intelligent;

ha et godt hode

Значення та вживання

være intelligent;
Se: hode
Приклад
  • hun har et godt hode

lyst hode

Значення та вживання

flink og intelligent person;
Se: hode
Приклад
  • han er klassens lyse hode

uintelligent

прикметник

Значення та вживання

som vitner om mangel på intelligens;
dum
Приклад
  • et uintelligent spørsmål;
  • uintelligente mennesker
  • brukt som adverb:
    • det var uintelligent tenkt

skuff

іменник чоловічий

skuffe 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

av lavtysk schuf

Значення та вживання

åpen kasse til å skyve ut og inn i bord, kommode, disk eller lignende
Приклад
  • lete etter noe i skuffen

Фіксовані вирази

  • av første skuffe
    førsteklasses
    • en roman av første skuffe
  • av verste skuffe
    av verste sort;
    helt elendig
    • en skurk av verste skuffe
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent

skarp 2

прикметник

Походження

norrønt skarpr

Значення та вживання

  1. som skjærer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Приклад
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg
  2. spiss, brå
    Приклад
    • en skarp vinkel;
    • skarpe svinger
  3. klar og tydelig;
    Приклад
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
    gjennomtrengende;
    blendende, sterk;
    Приклад
    • skarp vårluft;
    • en ost med skarp lukt;
    • snakke med skarp stemme;
    • skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Приклад
    • flate jorder med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
    god
    Приклад
    • ha skarpt syn;
    • ha et skarpt øre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Приклад
    • hun var den skarpeste i klassen
  8. hard, streng, nådeløs;
    Приклад
    • få skarp kritikk;
    • gi en skarp irettesettelse;
    • være under skarp bevoktning;
    • det var skarp konkurranse mellom dem
    • brukt som adverb:
      • se skarpt på noen
  9. som har prosjektil
    Приклад
    • skarpe skudd
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. rask, hurtig
    Приклад
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Фіксовані вирази

  • en skarp en
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg en skarp en
  • gjøre det skarpt
    prestere svært godt
    • hun gjorde det skarpt til eksamen
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • han er kjent for sin skarpe tunge
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø

kniv

іменник чоловічий

Походження

norrønt knífr

Значення та вживання

  1. redskap med skaft og blad (2) til å skjære med
    Приклад
    • spise med kniv og gaffel;
    • stikke noen med kniv
  2. skjærende del i maskin
    Приклад
    • kniven i en slåmaskin

Фіксовані вирази

  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kniven på strupen
    trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
    • han har kniven på strupen;
    • hun fikk kniven på strupen;
    • laget spilte med kniven på strupen;
    • nå er det kniven på strupen for dem
  • komme under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

klar 1

прикметник

Походження

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Значення та вживання

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Приклад
    • klart solskinn;
    • klare stjerner;
    • klar, kjølig høstluft
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Приклад
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Приклад
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Приклад
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Приклад
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Приклад
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Приклад
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Приклад
    • ha en klar hjerne

Фіксовані вирази

  • klar i toppen
    • ikke omtåket;
      edru
    • med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå

hode

іменник середній

Походження

norrønt hǫfuð

Значення та вживання

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Приклад
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Приклад
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Приклад
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Приклад
    • en fele med utskåret hode

Фіксовані вирази

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har satt saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet