Розширений пошук

10 результатів

Словник букмола 10 oppslagsord

heim 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt heimr

Значення та вживання

mest brukt i sammensetninger: verden

hjem 1

іменник середній

heim 2

іменник чоловічий

Походження

norrønt heimr

Значення та вживання

  1. bolig som er en persons private oppholdssted;
    fellesskap av mennesker som bor sammen
    Приклад
    • få sitt eget hjem;
    • skape seg et lunt og trivelig hjem;
    • denne hybelen har vært hjemmet mitt i to år;
    • komme fra et godt hjem
  2. institusjon som er bolig for folk som ikke har et eget hjem (1, 1) eller som ikke kan bo hjemme
    Приклад
    • de besøkte ofte beboerne på hjemmet

hjem 2, heim 3

прислівник

Походження

norrønt heim

Значення та вживання

  1. til hjemmet eller hjemstedet
    Приклад
    • være på tur hjem;
    • når kommer du hjem?
    • følge noen hjem
  2. til hjemlandet
    Приклад
    • ta hjem varer fra USA;
    • dra hjem til Norge
  3. Приклад
    • gå hjem til Gud

Фіксовані вирази

  • gå hjem
    slå godt an
    • et budskap som går hjem hos velgerne
  • ikke mye å skrive hjem om
    ikke noe å skryte av
  • ta hjem seieren
    vinne

heime 2

дієслово

Значення та вживання

søke mål

Фіксовані вирази

  • heimende våpen
    (etter engelsk homing weapons) våpen som søker eller styrer seg inn mot målet

pitle seg ...

Значення та вживання

skynde seg;
Se: pitle
Приклад
  • pitle seg heim

i hør og heim

Значення та вживання

meningsløst;
bort i veggene;
Se: hør
Приклад
  • et regelverk som var helt bort i hør og heim

pitle

дієслово

Значення та вживання

Приклад
  • pitle av gårde

Фіксовані вирази

  • pitle seg ...
    skynde seg
    • pitle seg heim

hør 1

іменник незмінні

Походження

beslektet med horg

Фіксовані вирази

  • i hør og heim
    meningsløst;
    bort i veggene
    • et regelverk som var helt bort i hør og heim

trollheim

іменник чоловічий

Походження

jamfør heim (1

Значення та вживання

sted der trollene hører hjemme;

ordfører

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. person som fører ordet på vegne av en gruppe, for eksempel i en nasjonalforsamling;
  2. øverste tillitsmann i en norsk kommune
    Приклад
    • ordføreren i Heim kommune