Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

hammer, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Betydning og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
  2. håndredskap med lett skaft og tungt slaghode til å banke med
    Eksempel
    • slå i spiker med hammer;
    • øksehodet kan brukes til hammer
  3. mekanisk drevet bankeredskap
  4. i musikk: filtkledd trehammer på klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned;
    jamfør hammerklaver
  5. i anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøret;

Faste uttrykk

  • hammer og sigd
    kommunistisk symbol
  • komme under hammeren
    bli solgt på auksjon (der salg blir markert med et hammerslag)
  • Tor med hammeren
    i norrøn mytologi: våpenet til tordenguden
    • det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna
Artikkelside

santur

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk eller persisk

Betydning og bruk

strengeinstrument som en slår på med hammere
Artikkelside

hammerverk, hammarverk

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Hammerwerk

Betydning og bruk

om eldre forhold: smie der metall blir bearbeidet med maskindrevne hammere
Artikkelside

cembalo

substantiv hankjønn

Uttale

sjemˊbalo; tsjemˊbalo

Opphav

fra italiensk; samme opprinnelse som cymbal

Betydning og bruk

klaverinstrument der strengene blir knipset med små kiler eller tagger (og ikke med hammere, som på piano)
Artikkelside