Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

høyonn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

onn da en får høyet i hus;

høying

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å høye;

høyberging, høyonn

håball

substantiv hankjønn

Opphav

trolig beslektet med gammelsvensk hafal ‘høst’

Betydning og bruk

tid mellom våronn og høyonn

Eksempel

i håballen