Розширений пошук

59 результатів

Словник букмола 59 oppslagsord

håndtak, handtak

іменник середній

Походження

jamfør tak (2

Значення та вживання

del av gjenstand som hånden kan gripe om eller holde i
Приклад
  • håndtaket på kofferten;
  • håndtaket på kjøleskapet

stokksag

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

håndsag med håndtak i begge endene

slegge 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt sleggja; beslektet med slå (2

Значення та вживання

  1. stor, tung hammer med langt skaft
    Приклад
    • knuse stein med slegge
  2. i overført betydning: (for) sterke ord eller tiltak
    Приклад
    • redaktøren brukte sleggen mot det politiske rotet;
    • treneren tok fram sleggen i pausen
  3. i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
    Приклад
    • kaste slegge
  4. Приклад
    • ha norgesrekorden i slegge
  5. i overført betydning: arm eller bein med stor muskelkraft
    Приклад
    • hun tok fram slegga, og ballen suste inn i krysset

stålbrett

іменник середній

Значення та вживання

  1. brett av stål med håndtak, brukt til å påføre eller glatte mørtel eller lignende
    Приклад
    • bruke murskje og stålbrett

trøys

іменник чоловічий або жіночий

Походження

norrønt traus

Значення та вживання

om eldre forhold: bolle eller trau til væske, ofte med håndtak og tut

skjefte 1

іменник середній

Походження

norrønt skepti; av skaft

Значення та вживання

håndtak eller skaft (1), særlig på kniver og håndskytevåpen
Приклад
  • skjeftet på pistolen

sekketralle

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

høy tralle (1 med to små hjul, to håndtak og klaff som kan felles ned for transport av mindre kolli;

sekkehjul

іменник середній

Значення та вживання

høy tralle (1 med to små hjul, to håndtak og klaff som kan felles ned for transport av mindre kolli;
Приклад
  • de flyttet kartonger med hjelp av sekkehjulet

sparkel

іменник чоловічий

Походження

av tysk Spachtel; beslektet med spatel

Значення та вживання

  1. tynn plate med håndtak til å sparkle med
  2. masse som benyttes til å jevne og glatte ut underlag før det males;

rulle opp

Значення та вживання

Se: rulle
  1. folde sammen (oppover) til en rull
    Приклад
    • hun har rullet opp ermene på jakka;
    • gardinene er rullet opp
  2. få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
    Приклад
    • jeg rullet opp bilvinduet
  3. avsløre litt etter litt
    Приклад
    • politiet har rullet opp en tyveribande
  4. oppklare
    Приклад
    • journalisten var med på å rulle opp saken
  5. tegne, skildre
    Приклад
    • filmen rullet opp rystende perspektiver