Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

fuge 3

verb

Opphav

av fuge (2

Betydning og bruk

  1. fylle fuge (2 mellom mursteiner, fliser eller lignende
    Eksempel
    • det tok lang tid å fuge muren;
    • fuge sprekkene i veggen
  2. skjøte eller lime (bord)
    Eksempel
    • fuge sammen to bord
Artikkelside

fuge 1, fuga

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; latin fuga ‘flukt’

Betydning og bruk

komposisjon der de forskjellige stemmene tar opp og varierer temaet etter bestemte regler
Eksempel
  • en fuge av Bach
Artikkelside

fuge 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med føye (2

Betydning og bruk

mellomrom eller skøyt mellom to elementer av en konstruksjon, for eksempel stykker av stein eller tre
Eksempel
  • fugene mellom flisene;
  • de oppdaget en sprekk i en fuge i taket
Artikkelside

fugejern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

redskap til å fuge (3, 1) med
Artikkelside

fugeskje, fugeskei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skje til å fuge (3, 1) med
Artikkelside

fugemasse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elastisk materiale brukt til å fuge (3, 1) med
Artikkelside

mosefar

substantiv intetkjønn

Opphav

av mose (1 og far (2

Betydning og bruk

fuge mellom stokker i en tømmervegg, opprinnelig tettet med mose
Artikkelside

nat

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘søm, sammenføyning’; beslektet med nål

Betydning og bruk

  1. fuge mellom plankene i et dekk eller en skipsside
    Eksempel
    • båten var gissen i natene
  2. søm over et seil
Artikkelside

fals 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Falz; jamfør false

Betydning og bruk

  1. bøyd kant på papir, metallplate eller lignende (særlig der noe skal skjøtes)
  2. spor eller innsnitt som noe skal passe inn i;
    Eksempel
    • vinduet passet nøyaktig inn i falsen
Artikkelside

føye 2

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fuge (3

Betydning og bruk

  1. sette sammen, forme
    Eksempel
    • føye delene sammen;
    • klærne føyer seg etter kroppen
  2. gi etter for;
    la noen få viljen sin
    Eksempel
    • de føyde henne i alt;
    • han må alltid føye seg

Faste uttrykk

  • føye til
    legge til
    • føye til et ord
Artikkelside
Side 1 av 2