Розширений пошук

85 результатів

Словник букмола 85 oppslagsord

filosofi

іменник чоловічий

Походження

jamfør -sofi; opprinnelig ‘kjærlighet til visdom’

Значення та вживання

  1. vitenskap som vil finne sammenhengen og grunnprinsippene i tilværelsen
  2. filosofisk system
    Приклад
    • Spinozas filosofi
  3. Приклад
    • filosofien bak kriminalmeldingen

tenkning

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

  1. det å tenke;
    Приклад
    • ha anlegg for abstrakt tenkning;
    • universitetet oppmuntrer fri og selvstendig tenkning
  2. Приклад
    • den politiske tenkning i antikken;
    • ideen er typisk for teologisk tenkning anno 1450

taoisme

іменник чоловічий

Походження

av (primært han-)kinesisk dao ‘vei, norm, prinsipp

Значення та вживання

kinesisk religion og filosofi som hovedsakelig bygger på et skrift av Laozi

kategorisk imperativ

Значення та вживання

i filosofi: imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold;

yin

іменник незмінні

Вимова

jinn

Походження

av (primært han-)kinesisk yin ‘skyggeside’

Значення та вживання

i kinesisk filosofi: brukt som symbol for det kvinnelige i tilværelsen;
jamfør yang

Фіксовані вирази

  • yin og yang
    brukt for å uttrykke at motsetninger til sammen utgjør en enhet
    • bøkene framstår som yin og yang

yang

іменник незмінні

Вимова

jang

Походження

av (primært han-)kinesisk yang ‘solside’

Значення та вживання

i kinesisk filosofi: brukt som symbol for det mannlige i tilværelsen;
jamfør yin

Фіксовані вирази

  • yin og yang
    brukt for å uttrykke at motsetninger til sammen utgjør en enhet
    • bøkene framstår som yin og yang

subjekt

іменник середній

Походження

fra latin, av subjicere ‘legge inn under’

Значення та вживання

  1. i filosofi: det erkjennende jeg;
    motsatt objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
    Приклад
    • ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’

Фіксовані вирази

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet

realisme

іменник чоловічий

Походження

av latin realis; jamfør real (3

Значення та вживання

  1. holdning som tar utgangspunkt i faktiske forhold
    Приклад
    • vise en nøktern realisme;
    • virksomheten er preget av realisme og fornuft
  2. kunstretning som krever en naturtro og nøktern gjengivelse av virkeligheten;
    jamfør nyrealisme
    Приклад
    • etter romantikken i norsk litteratur fulgte realismen
  3. i filosofi: oppfatning som bygger på at virkeligheten eksisterer uavhenging av forestillingene våre

Фіксовані вирази

  • magisk realisme
    retning innen latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og virkelighet blir opphevet

objekt

іменник середній

Походження

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

Значення та вживання

  1. i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
    til forskjell fra subjekt (1)
  2. gjenstand for en handling eller virksomhet
  3. i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

Фіксовані вирази

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
    • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt

induksjon

іменник чоловічий

Походження

fra latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Значення та вживання

  1. i filosofi: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
  3. i biologi: det at visse celler eller stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons

Фіксовані вирази

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt