Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

filosofi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sofi; opprinnelig ‘kjærlighet til visdom’

Betydning og bruk

  1. vitenskap som vil finne sammenhengen og grunnprinsippene i tilværelsen
  2. filosofisk system
    Eksempel
    • Spinozas filosofi
  3. Eksempel
    • filosofien bak kriminalmeldingen

kategorisk imperativ

Betydning og bruk

i filosofi: imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold;

yin

substantiv ubøyelig

Uttale

jinn

Opphav

av (primært han-)kinesisk yin ‘skyggeside’

Betydning og bruk

i kinesisk filosofi: brukt som symbol for det kvinnelige i tilværelsen;
jamfør yang

Faste uttrykk

  • yin og yang
    brukt for å uttrykke at motsetninger til sammen utgjør en enhet
    • bøkene framstår som yin og yang

yang

substantiv ubøyelig

Uttale

jang

Opphav

av (primært han-)kinesisk yang ‘solside’

Betydning og bruk

i kinesisk filosofi: brukt som symbol for det mannlige i tilværelsen;
jamfør yin

Faste uttrykk

  • yin og yang
    brukt for å uttrykke at motsetninger til sammen utgjør en enhet
    • bøkene framstår som yin og yang

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette tingene på plassfå orden, klarhet i sakene;
    • jeg må snakke med deg om en ting
    • forhold
      • tingenes tilstand, natur;
      • visse ting tyder på at han er skyldig
    • fag, yrke (2
      • hun kan sine ting
    • i forbindelse med ubestemt pronomen:
      • det er tingen!løsningen, nettopp det vi trenger;
      • alle gode ting er tretredje gangen vil det lykkes;
      • jeg forstår ingen (verdens) ting
  2. Eksempel
    • gi barna ting i stedet for omsorg
    • jus: fast eiendom og løsøre
    • i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse

Faste uttrykk

  • tingen i seg selv
    (etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse

subjekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av subjicere ‘legge inn under’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det erkjennende jeg;
    motsatt objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
    Eksempel
    • ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet

realisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin realis; jamfør real (3

Betydning og bruk

  1. holdning som tar utgangspunkt i faktiske forhold
    Eksempel
    • vise en nøktern realisme;
    • virksomheten er preget av realisme og fornuft
  2. kunstretning som krever en naturtro og nøktern gjengivelse av virkeligheten;
    jamfør nyrealisme
    Eksempel
    • etter romantikken i norsk litteratur fulgte realismen
  3. i filosofi: oppfatning som bygger på at virkeligheten eksisterer uavhenging av forestillingene våre

Faste uttrykk

  • magisk realisme
    retning innen latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og virkelighet blir opphevet

objekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
    til forskjell fra subjekt (1)
  2. gjenstand for en handling eller virksomhet
  3. i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
    • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
  3. i biologi: det at visse celler eller stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt

imperativ 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

allmenngyldig etisk regel eller norm for menneskelig handlemåte
Eksempel
  • et moralsk imperativ;
  • i samsvar med det humanitære imperativ må vi redde liv

Faste uttrykk

  • kategorisk imperativ
    i filosofi: imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold