Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

erkebiskop

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt erkibiskup

Betydning og bruk

øverste biskop (i den katolske, ortodokse, anglikanske eller episkopale kirken);

jamfør erke- (1)

erkebisp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jamfør bisp (

erkebispesete, erkebispsete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted der en erkebiskop har embetsboligen sin
erkebispestol

erkebispestol, erkebispstol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

embete (1) til en erkebiskop;

jamfør stol (2)

erkebispedømme, erkebispdømme

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område som en erkebiskop har tilsyn med;

jamfør bispedømme

erke-

prefiks

Opphav

norrønt erki-, gjennom gammelengelsk; opprinnelig gresk arkhi- ‘over-’, av arkhein ‘herske’

Betydning og bruk

som er av høyeste rang;
i ord som erkebiskop og erkeengel
brukt forsterkende;
i ord som erkefiende og erkesludder

metropolitt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

erkebiskop i den romersk-katolske og den ortodokse kirke