Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

adjektiv

substantiv hankjønn

fra latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

i filosofi: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne;
motsatt deduksjon (2)
i fysikk: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
i biologi: det at visse celler eller stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
i medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons

elektromagnetisk induksjon
produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen
elektrostatisk induksjon
det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt

det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt;

substantiv hankjønn

kopieringsmetode der bildet dannes ved at tørt pulver fester seg til elektrisk ladede felter i belyst papir, elektrostatisk fotografering
kopi som er laget ved xerografi (1)

substantiv hankjønn

gjennom middelalderlatin influentia, fra latin influens, av influere ‘flyte inn’; jamfør influere

substantiv intetkjønn

apparat til å måle elektrisk spenning med;

elektrostatisk voltmeter;