Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

due

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dúfa, i betydning 2 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. fugl i familien Columbidae med kort nebb og sittefot
    Eksempel
    • en flokk med duer;
    • kurre som en due
  2. i overført betydning: fredsvennlig, medgjørlig talsperson, særlig politiker;
    til forskell fra hauk (2)
  3. skyteskive som slynges opp i lufta

Faste uttrykk

  • hauk og due
    lek der én deltaker skal prøve å fange de andre

hauk og due

Betydning og bruk

lek der én deltaker skal prøve å fange de andre;
Se: due, hauk

kurr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av kurre

Betydning og bruk

gurglende lyd som en due eller orrfugl lager

skogdue, skaudue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blågrå due uten hvite tegninger;
Columba oenas

ringdue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stor, vill due med lys flekk på hver side av halsen;
Columba palumbus

lokkedue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lokke (1

Betydning og bruk

  1. kunstig eller utstoppet due brukt til å lokke ville fugler til seg
  2. i overført betydning: person som blir brukt til å lokke noen i en felle

hauk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haukr, opprinnelig ‘en som fanger’

Betydning og bruk

  1. rovfugl i slekta Accipiter med forholdsvis brede og korte vinger og lang hale
    Eksempel
    • spurvehauk er den vanligste hauken vi har i Norge;
    • han vokter ungene sine som en hauk
  2. i overført betydning: talsmann for en hard og aggressiv forsvars- og utenrikspolitikk;
    motsatt due (2)
    Eksempel
    • haukene i Washington og Kreml

Faste uttrykk

  • hauk og due
    lek der én deltaker skal prøve å fange de andre
  • hauk over hauk
    (trolig omdannet av høy over høy) over den høye og mektige, er det en som er enda høyere og mektigere
    • statene kjemper hauk over hauk for å sikre sine interesser

fredsdue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. due som symbol på fred (1)
  2. fredsvennlig person

duett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk due; av latin duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. komposisjon for to stemmer (1 eller instrumenter
    Eksempel
    • duetten i tredje kantate
  2. sang komponert eller sunget av to
    Eksempel
    • synge duett

dueblå

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • forkledd som due i dueblå drakt