Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

brudd, brott 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk brudd, norrønt brot; beslektet med bryte

Betydning og bruk

  1. det å bryte eller bli brutt;
    det å være brutt
    Eksempel
    • få et stygt brudd i foten;
    • bruddet er leget;
    • reparere flere brudd på kabelen
  2. i overført betydning: det at et forhold eller vilkår er eller blir brutt
    Eksempel
    • brudd i forhandlingene;
    • det kom til et brudd mellom dem;
    • grove brudd på menneskerettighetene
  3. sted der noe blir laget ved bryting (1)
  4. i sykkelritt eller løp: det å bryte ut fra hovedfelt (2)
    Eksempel
    • han forsøker å ligge i et brudd med to andre syklister

Faste uttrykk

  • gå i brudd
    bryte ut fra hovedfeltet
    • hun gikk i brudd halvveis i løpet
Artikkelside

brott 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brot; samme opprinnelse som brudd

Betydning og bruk

  1. det at bølger bryter på grunner og skjær;
    Eksempel
    • seile gjennom brott og brann
Artikkelside