Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

substantiv hankjønn

hver av foreldrene til far eller mor, særlig i flertall:

substantiv hunkjønn eller hankjønn

fra lavtysk , opprinnelig ‘bestemor’

mor til en av ens besteforeldre

adjektiv

norrønt ungr; jamfør yngre og yngst

som har forholdsvis lav alder;
som er mellom barndom og moden voksen alder
Eksempel
- unge mennesker;
- hun er ung og uerfaren;
- være ung av år;
- den unge generasjonen;
- de unge voksne
- brukt som substantiv:
  underholdning for unge og gamle
som gjelder livsfase for personer i nokså lav alder
Eksempel
- gjøre bitre erfaringer i så ung alder;
- hun viser stor sikkerhet, tross sine unge år
som særpreger ungdom;
ungdommelig
Eksempel
- holde seg ung og slank;
- være ung til sinns
om person: som har lav alder i forhold til en annen eller en viss norm
Eksempel
- være for ung til å ta førerkort;
- unge besteforeldre
brukt som substantiv: personer som hører til en ny generasjon
Eksempel
- de unge bodde i annen etasje og de gamle i første
om vekst, fenomen, institusjon: nokså nylig blitt til;
nokså ny
Eksempel
- unge skudd om våren;
- kybernetikk er en ung vitenskap;
- natta er ung

substantiv intetkjønn

norrønt barnabǫrn flertall

etterkommer i andre ledd

substantiv hankjønn

av lavtysk olde(r)vater, opprinnelig ‘far til foreldrene’

far til en av ens besteforeldre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

det å kontakte noen gjennom radio, telefon eller lignende
Eksempel
- etter kort tid fikk de to pilotene en oppkalling
det å gi navn etter noen;
det å kalle opp
Eksempel
- det er vanlig med oppkalling etter besteforeldre