Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

balaklava

substantiv hankjønn

Uttale

balaklaˊva

Opphav

etter navnet på den tidligere byen Balaklava på Krim-halvøya

Betydning og bruk

tettsittende hodeplagg som dekker hode, hals og deler av ansiktet;

finlandshette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hodeplagg som dekker hodet og halsen og som har en liten åpning for øyne og munn;
jamfør balaklava