Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

appendiks 1

substantiv hankjønn

Uttale

apenˊdiks

Opphav

samme opprinnelse som appendiks (2

Betydning og bruk

i medisin: (vedheng til) blindtarm (1)

appendiks 2

substantiv intetkjønn

Uttale

apenˊdiks

Opphav

av latin appendere ‘henge ved’

Betydning og bruk

tillegg, vedheng (til en bok)
Eksempel
  • se appendiks A

blindtarm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i medisin: del av tykktarmen som ligger nedenfor der hvor tynntarmen munner ut
  2. i overført betydning: noe som ikke fører fram
    Eksempel
    • en ideologisk blindtarm

anhang

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tillegg til en bok;

blindtarmsvedheng

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lillefingerlangt vedheng som blindtarmen ender i;