verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’;
ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1I), og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Приклад
‘skrive’ er et verb;
verbets tider;
transitive og intransitive verb
Фіксовані вирази
durativt verb
verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
‘å holde’ er et durativt verb
løst sammensatt verb
verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
refleksivt verb
verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
resiprokt verb
verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
sterke verb
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen; til forskjell frasvake verb
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
svake verb
verb som får bøyingsendelse i preteritum; til forskjell frasterke verb
‘møtes’ og ‘undres’ er refleksive former av verbet
Фіксовані вирази
refleksivt pronomen
pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
refleksivt verb
verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’