alter
іменник середній
Походження
norrønt altari, altara; av latin altareЗначення та вживання
- i den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
Приклад
- presten stod for alteret
- bord (2, 1) for ofring (1), offersted, tilbedelsessted
Приклад
- bygge et alter
- i overført betydning: noe som har så stor betydning at det minner om religiøs tilbedelse
Приклад
- idealene ble ofret på frigjøringens alter
Фіксовані вирази
- gå til altersgå til nattverd
- stå for alteretgifte seg i kirken