Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

tanaværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Tana i Finnmark

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger høyere enn et annet;
    motsatt nede (1)
    Eksempel
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • der oppe sitter de;
    • snøen rakk til midt oppe på leggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høyt på en skala, i et hierarki eller i en rekkefølge
    Eksempel
    • høyt oppe på rangstigen;
    • være langt oppe i tenårene
  3. stående
    Eksempel
    • han falt, men var straks oppe igjen
  4. stått opp fra senga;
    ikke i seng
    Eksempel
    • være tidlig oppe om morgenen;
    • sitte oppe hele natta
  5. inne eller nede i noe (som har åpningen i den øverste delen)
    Eksempel
    • oppe i et fat
  6. Eksempel
    • døra stod oppe
  7. på et sted lenger framme
    Eksempel
    • oppe ved scenen
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Eksempel
    • oppe i dalen;
    • bo oppe i Finnmark
  9. til diskusjon eller behandling
    Eksempel
    • saken har ikke vært oppe ennå
  10. involvert i en virksomhet, hendelse eller situasjon
    Eksempel
    • være oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i julebaksten;
    • de er oppe i en akutt krise
  11. på normalt (godt) nivå;
    ved like
    Eksempel
    • holde folketallet oppe;
    • holde produksjonen oppe;
    • de holdt motet oppe
  12. i funksjon
    Eksempel
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høyt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning

stellerand

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske naturforskeren G.W. Steller, 1709–1746

Betydning og bruk

liten and som er årlig gjest i Finnmark vinterstid;
Polysticta stelleri

forbindelsesvei, forbindelsesveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vei som knytter steder sammen
Eksempel
  • en viktig forbindelsesvei mellom Troms og Finnmark

islett

substantiv intetkjønn

Opphav

av i (2 og slett (1

Betydning og bruk

  1. tråden som går på tvers i vevnad;
  2. Eksempel
    • det finske islettet i befolkningen i Finnmark

gamviking

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Gamvik i Finnmark;

gamvikværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Gamvik i Finnmark;

stjertand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gressand som har lang, spiss midtre halefjær, og som hekker i Finnmark og fjellstrøkene i Sør-Norge, Anas acuta

senter 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som sentrum

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • senteret i en sirkel;
    • i fotball blir ballen satt i spill fra senter
  2. sted der noe er konsentrert, for eksempel der flere forretninger eller institusjoner er samlet
    Eksempel
    • gå på senteret og handle
  3. mest tettbygde del av et geografisk område
    Eksempel
    • Alta er et senter i Vest-Finnmark