fin
прикметник
Походження
sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’Значення та вживання
Приклад
- en fin vin;
- en fin løsning;
- fine forhold;
- fint føre;
- ha det fint;
- så fint!
- få noen fine dager;
- føle seg i finere form
- brukt som adverb:
- greie seg fint;
- det går fint
- som det er lett å like;behagelig, pen
Приклад
- ta på seg de fineste klærne sine;
- en fin gutt;
- fine farger;
- en fin dag;
- fem fine ting du kan gjøre i helgen
- av høy ætt, fornem (2)
Приклад
- være av fin familie;
- ha fine fornemmelser
- brukt som substantiv:
- maten var forbeholdt de fine
- brukt som adverb:
- snakke fint
- varsom, taktfull
Приклад
- de har tatt imot henne på en fin måte
- brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Приклад
- du er meg en fin en
- tynn, spe
Приклад
- fin tråd
- glatt, jevn
Приклад
- fin hud
- småkornet, findelt
Приклад
- fin sand;
- fint mel;
- fin netting
- brukt som adverb:
- hakke noe fint
- følsom, nøyaktig
Приклад
- ha en fin hørsel;
- fine nyanser;
- fine målinger;
- fint håndarbeid tar tid
- brukt som adverb:
- fint gradert
Приклад
- fint gull
- brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Приклад
- han var fint nødt til å følge rådet
Фіксовані вирази
- fin i fartenberuset
- han er allerede fin i farten
- fin på det
- fint litesvært lite
- sitte fint i detvære ille ute