Розширений пошук

2 результатів

Словник букмола 2 oppslagsord

selvrådig, sjølrådig

прикметник

Значення та вживання

som vil rå seg selv;
som gjerne vil ha viljen sin;
som ikke lar andre bestemme over seg;
Приклад
  • hun er egen og selvrådig

motvillig

прикметник

Походження

dels fra lavtysk motwillich ‘envis’, dels etter tysk widerwillig ‘motvillig’

Значення та вживання

Приклад
  • de gikk motvillig med på planen