Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ør 1, øyr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt eyrr, av aur

Betydning og bruk

tange eller banke av sand eller grus, særlig ved elveos

-øring 2, -øyring

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

person som bor på et sted der stedsnavnet ender på -ør eller -øyr