mysterium
substantiv intetkjønn
Opphav
fra latin, av gresk av mystes ‘innvidd’, av myein ‘lukke øyne og munn’; i betydningen ‘skuespill’ av latin ministerium ‘gudstjeneste’Betydning og bruk
- uforklarlig fenomen;
Eksempel
- opphavet til livet er et mysterium;
- det er et mysterium at hun greide eksamen;
- det er et av livets mysterier;
- de løste mysteriet
- i gresk og romersk oldtid: kultus for innvidde
Eksempel
- de orientalsk-hellenistiske mysterier
- skuespill med bibelsk tema i middelalderen og renessansen;