Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

grue 2

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med gru

Betydning og bruk

føle frykt eller ulyst (for noe som skal skje);
være nervøs;
Eksempel
  • hun grudde for å gå på skolen hver dag

Faste uttrykk

  • grue seg
    føle frykt eller ulyst (for noe som skal skje);
    være nervøs
    • jeg gruer meg for å gå til tannlegen;
    • han gruet seg til å se henne igjen

grue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med grav (1; samme opprinnelse som gruve

Betydning og bruk

åpent, innendørs ildsted (med pipe)
Eksempel
  • fyre opp i grua

gruglede seg

Betydning og bruk

grue seg og glede seg på samme tid;
Eksempel
  • jeg grugleder meg til konkurransen

grue seg

Betydning og bruk

føle frykt eller ulyst (for noe som skal skje);
være nervøs;
Se: grue
Eksempel
  • jeg gruer meg for å gå til tannlegen;
  • han gruet seg til å se henne igjen

gruestein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein foran eller omkring en grue

gruglede

verb

Faste uttrykk

  • gruglede seg
    grue seg og glede seg på samme tid
    • jeg grugleder meg til konkurransen

gruesokning

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sokning

Betydning og bruk

person fra Grue i Hedmark

gruff

substantiv intetkjønn

Opphav

av grue (2 og uff

Betydning og bruk

noe ubehagelig eller uønsket;
Eksempel
  • hun løp og svettet og fikk ut mye gruff;
  • det er mye gruff på den arbeidsplassen

gru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av grue (2

Betydning og bruk

noe fælt og grusomt;
redsel, uro, uhygge
Eksempel
  • skrekk og gru;
  • tenke med gru på hjemturen;
  • det var en gru å se på

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk ire ‘angre, grue for’

Betydning og bruk

uro, urolig iver, engstelse
Eksempel
  • kjenne en ir i seg