Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

kalle/nevne noe ved dets rette navn

Betydning og bruk

si sin mening rett ut;
Se: navn
Eksempel
  • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon

inndragning, inndraing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å inndra;
    Eksempel
    • bli dømt til to års fengsel og kr 100 000 i inndragning
  2. det å kalle inn og kjenne ugyldig
    Eksempel
    • inndragning av gamle pengesedler;
    • inndragning av bevilling

sammenkalle

verb

Betydning og bruk

kalle sammen
Eksempel
  • sammenkalle til et møte

sammenkalling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kalle sammen
Eksempel
  • sammenkalling av komiteen

reklame

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av réclamer ‘kalle til seg’

Betydning og bruk

  1. det å spre kjennskap til eller skape interesse for en vare, en virksomhet, et sted eller lignende;
    Eksempel
    • skjult reklame;
    • politisk reklame;
    • gjøre reklame for den nye filmen;
    • bråket var dårlig reklame for byen
  2. materiell eller innslag som blir brukt i reklame (1)
    Eksempel
    • sende reklame i radio og tv;
    • få uønsket reklame i postkassa

provosere

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Betydning og bruk

  1. få til å skje;
    Eksempel
    • provosere fram en avgjørelse i en sak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på en så utfordrende eller irriterende måte at det framkaller en reaksjon hos motparten
    Eksempel
    • jeg lot meg provosere av den frekke oppførselen hennes
    • brukt som adjektiv:
      • butikken fikk reaksjoner fra mange provoserte kunder;
      • han var så provosert at han slo i bordet

oppkalling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kontakte noen gjennom radio, telefon eller lignende
    Eksempel
    • etter kort tid fikk de to pilotene en oppkalling
  2. det å gi navn etter noen;
    det å kalle opp
    Eksempel
    • det er vanlig med oppkalling etter besteforeldre

oppkalle

verb

Betydning og bruk

gi navn etter noen;
kalle opp
Eksempel
  • gata skal oppkalles etter en kjent kunstner;
  • være oppkalt etter bestefaren

rappellere

verb

Opphav

av fransk rappeler ‘kalle tilbake’

Betydning og bruk

fire seg ned med tau, for eksempel fra en fjellvegg, en fasade eller et helikopter