Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
vettig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vitugr
;
av
vett
Betydning og bruk
forstandig
,
klok
,
vettug
Eksempel
et
vettig
svar, menneske
;
han fikk ikke et
vettig
ord ut av henne
;
du er ikke
vettig
!
Artikkelside
vitse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slå vitser
Eksempel
hun bare
vitset
og sa ikke et vettig ord
Artikkelside
vettug
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
vettig
Artikkelside
forstandig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
forstand
Betydning og bruk
som har eller vitner om god forstand
;
fornuftig
,
klok
(1)
,
vettig
Eksempel
et
forstandig
svar
;
forstandig
oppførsel
Artikkelside
fornuftig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med fornuft
;
som det er fornuft i
;
klok
(1)
,
hensiktsmessig
,
vettig
Eksempel
et
fornuftig
forslag
;
det var
fornuftig
av deg
;
jeg fikk ikke ett
fornuftig
ord ut av henne
;
en
fornuftig
framgangsmåte
;
de fant det
fornuftigst
å fordufte
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
vettig
,
vettug
,
vitig
,
vitug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vitugr
;
av
vit
Tyding og bruk
som har det fulle vitet sitt
Døme
du er ikkje
vettig
!
–
du er tullete, ikkje retteleg klok!
klok
,
forstandig
,
visleg
Døme
eit
vettig
svar
;
eit
vettig
menneske
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klókr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som kan skjøne noko
;
forstandig
,
fornuftig
,
tenksam
,
omtenkt
,
vettig
(2)
Døme
ein klok person
;
kloke auge
;
ho har eit klokt hovud
;
seie nokre kloke ord
brukt som adverb
investere klokt
som har mykje kunnskap
;
lærd
,
vis
(
2
II)
;
røynd
(
1
I)
Døme
søkje råd hos eit klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikkje klok
som har vanleg fornuft
;
vettig
(1)
,
normal
(
2
II
, 2)
Døme
ikkje vere retteleg klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
eg klarer ikkje bli heilt klok på deg
;
ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
gjere klokt i
vere tent med
ein gjer klokt i å lytte
;
du gjer nok klokt i å vere litt varsam
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
ei klok kone oppi dalen
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside
fåvettig
,
fåvettug
,
fåvitig
,
fåvitug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lite vettig
;
dum
,
tåpeleg
;
tomsen
Døme
fåvettige
folk
;
fåvettig
politikk
Artikkelside
visleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
vettig
,
klok
;
grei
Døme
eit
visleg
svar
snill
eit
visleg
barn
som
adverb
: med klokskap
fare
visleg
fram
med omtanke
Artikkelside
skjønnsam
,
skjønsam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skynsamr
Tyding og bruk
som har evne til å skjøne
;
rimeleg
,
vettig
Døme
eit
skjønnsamt
utval bøker
takksam
Døme
syne seg
skjønnsam
Artikkelside
sindig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
,
frå
dansk
;
av
sinn
(
1
I)
Tyding og bruk
roleg
,
stø
(
3
III)
ein sindig kar
;
gå med sindige steg
vettig
ei sindig avgjerd
Artikkelside
forstandig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
forstand
Tyding og bruk
som har eller vitnar om god forstand
;
klok
,
vettig
Døme
ein forstandig person
;
eit forstandig svar
Artikkelside
fornuftig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har fornuft
;
som det er fornuft i
;
klok
(3)
,
føremålstenleg
,
vettig
(2)
Døme
fornuftige menneske
;
kjøpe berre fornuftige gåver
;
eg fekk ikkje eit fornuftig ord ut av han
;
det var ei fornuftig løysing
;
dei fant det fornuftigast å avslutte
Artikkelside