Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
veke
,
veike
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
tråd, strimmel av vevd garn som suger opp brennstoff i lys
eller
lampe og brenner med klar flamme
Artikkelside
veik
,
vek
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veikr
;
beslektet
med
vike
(
1
I)
Betydning og bruk
svak
Eksempel
ha en
veik
rygg
;
veik
i knærne
;
være
veik
og sykelig
;
ha en
veik
karakter
;
en
veik
regjering
Artikkelside
fisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fiskr
Betydning og bruk
virveldyr som lever i vann og puster med gjeller
Eksempel
få mye
fisk
;
sette ut
fisk
i en dam
;
fisken
biter ikke
matvare av
fisk
(
1
I
, 1)
Eksempel
kokt fisk
;
ha fisk til middag
kjøtt
(1)
av
fisk
(
1
I
, 1)
Eksempel
ørreten er rød i fisken
i astrologi: person som er født i stjernetegnet Fiskene (mellom den 19. februar og 20. mars)
Eksempel
han er fisk
Faste uttrykk
falle i fisk
mislykkes
fast i fisken
spenstig, stø
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
frisk som en fisk
helt frisk
kald fisk
hard og hensynsløs person
løs i fisken
ha slappe, veike muskler,
jamfør
fast
ta for god fisk
godta, tro på
trives som fisken i vannet
være i sitt rette element
;
ha det bra
verken fugl eller fisk
verken det ene eller det andre
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
veike
3
III
,
veikje
2
II
veika, veikja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
veikja
‘bøye’
Tyding og bruk
gjere
veik
(
2
II)
, veikare
Døme
sjukdom
veiker
kroppen
;
tvilsame døme
veiker
framstillinga
Artikkelside
veike
1
I
,
veikje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
våk
(
2
II)
Tyding og bruk
jente
Artikkelside
veik
1
I
,
veike
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
tråd, strimmel av tvinna
eller
vove garn som syg opp brennstoff i
lys
(
1
I
, 5)
eller
lampe og brenn med klar flamme
Artikkelside
veik
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
veikr
;
samanheng
med
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
som har lita makt, som toler lite
;
svak
(1)
Døme
veik i armane
;
ha ein veik rygg
;
vere veik og sjukleg
;
ha ein veik karakter
;
kjenne seg veik om hjartet
–
mjuk
som har (heller) små evner;
jamfør
evneveik
hjelpe dei veikaste elevane
dårleg, lite dugande
Døme
eit veikt punkt i framstillinga
;
ei veik regjering
om smak, verknad:
linn
,
tynn
Døme
veikt øl
mest
umerkande
Døme
veik lukt, lyd, varme, vind
Artikkelside
rundbrennar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
høg koksomn som held varmen døgnet rundt
parafinlampe med veike i ring
mann som stadig forfører nye kvinner
;
kvinnejeger
,
donjuan
Artikkelside
nerveveik
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har veike
nervar
;
som har dårleg psyke
;
nervøs
(2)
;
nervesvak
Artikkelside
lys
1
I
,
ljos
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
lys
;
norrønt
ljós
Tyding og bruk
utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege
;
tilstand da det er opplyst og klart
;
motsett
mørker
Døme
lys
og skugge
;
vere ute i lyset
som etterledd i
dagslys
lampelys
sollys
i
fysikk
: straum av
elektromagnetisk
stråling som eit menneskeauge kan registrere
Døme
lyset
går med ein fart på 300 000 km i sekundet
lysskjær
,
skin
(1)
Døme
vi såg
lyset
frå fyret
;
sitje i lyset frå bålet
flamme
(
1
I
, 1)
Døme
levande
lys
eld
(1)
,
glo
(
1
I
, 1)
Døme
slå
lys
;
gjere
lys
forma masse av stearin, voks, talg
eller liknande
, med veike som brenn og gjev
lys
(
1
I
, 1)
når han blir tend
Døme
støype
lys
;
setje lys i lysekrona
elektrisk straum som gjev
lys
(
1
I
, 1)
frå lyspære, lampe, lykt
eller liknande
Døme
leggje inn
lys
;
slå av
lyset
;
skru på
lyset
;
tenne lyset
i
overført tyding
: måte å sjå ting på
;
synsvinkel
Døme
sjå saka i eit nytt
lys
dyktig, evnerik person
;
jamfør
skulelys
Faste uttrykk
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
brenne lyset i begge endane
drive seg for hardt
føre bak lyset
narre, lure, villeie
grønt lys
trafikklys som varslar klar bane
klarsignal, løyve
få grønt lys for å setje i verk planen
gå opp eit lys for
brått skjøne samanhengen
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kome fram i lyset
bli oppdaga eller avslørt
overgrepa kom fram i lyset
rak/rett som eit lys
svært rak
han sat rak som eit lys på benken
raudt lys
stoppsignal
få bot for å køyre på raudt lys
setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
sitje som eit tent lys
vere svært lydhøyr
sjå dagens lys
bli fødd
bli til røyndom
;
bli skapt
jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
sjå lyset
brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside
fakkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
Fackel
;
frå
latin
fax
‘fakkel’
Tyding og bruk
stav eller samanbunta tynne stikker innsette med brennbart stoff
;
boks med brennstoff og kraftig veike til å tenne på ute
Døme
bere faklar i demonstrasjonstog
;
dei hadde tent faklar på trappa før festen
;
dei tente ein fakkel på ulykkesstaden
i petroleumsverksemd: tårn som blir brukt til å brenne overskot av olje og gass
;
jamfør
fakle
Artikkelside
kjerte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kerti
,
gjennom
lågtysk
og
gammalhøgtysk
‘veike’
;
frå
latin
charta
‘veike’, opphavleg ‘papir’
Tyding og bruk
høgt vokslys
;
kjertelys
,
fakkel
Artikkelside
direktiv antenne
Tyding og bruk
antenne brukt til å konsentrere utsende signal i ei viss retning el. ta imot fjerne og veike signal
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100