Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
110 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

tyrkisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. språk hovedsakelig brukt i Tyrkia
    Eksempel
    • studere tyrkisk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke et godt tyrkisk
  2. språkfamilie med språk som hovedsakelig blir brukt i Midt-Østen, Sentral-Asia og delvis i Øst-Europa
Artikkelside

tyrkisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Tyrkia og tyrkere

Faste uttrykk

  • tyrkisk bad
    svettedrivende bad i tørr luft;
    til forskjell fra dampbad
Artikkelside

tyrkisk bad

Betydning og bruk

varmluftbad i tørr luft, til forskjell fra dampbad;
Sjå: tyrkisk
Artikkelside

agglutinerende språk

Betydning og bruk

språk der (grammatiske) betydningselementer blir lagt til en fast ordstamme uten at denne forandres;
til forskjell fra flekterende språk;
Eksempel
  • tyrkisk er et agglutinerende språk
Artikkelside

turko-

prefiks

Opphav

italiensk, portugisisk og; spansk ‘tyrker’

Betydning og bruk

tyrkisk, som gjelder Tyrkia og tyrkere
Artikkelside

usbeker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person av et tyrkisk folkeslag som særlig holder til i Usbekistan
Artikkelside

turkis 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk (pierre) turquoise ‘tyrkisk (stein)'

Betydning og bruk

blågrønt eller lyseblått gjennomskinnelig mineral, brukt til smykkestein
Artikkelside

serai

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, fra tyrkisk, opphavlig persisk ‘palass, hotell’

Betydning og bruk

  1. sultans palass
  3. herberge, særlig for karavaner i et ørkenområde
Artikkelside

makramé, makrame

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom fransk macramé og tyrkisk maqrama ‘håndkle’; fra arabisk miqramah ‘slør’

Betydning og bruk

teknikk i håndarbeid der en lager mønster av tråder som blir knyttet sammen på forskjellige måter
Eksempel
  • lage seg et belte i makramé
Artikkelside

khan

substantiv hankjønn

Opphav

av tyrkisk khagan ‘herre’

Betydning og bruk

fyrstetittel hos tyrkiske og mongolske folk
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

tyrkisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tyrkisk (2

Tyding og bruk

  1. språk hovudsakleg brukt i Tyrkia
    Døme
    • studere tyrkisk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt tyrkisk
  2. språkfamilie med språk som hovudsakleg blir brukte i Midt-Austen, Sentral-Asia og delvis i Aust-Europa
Artikkelside

tyrkisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Tyrkia og tyrkarar; jamfør tyrkar

Faste uttrykk

  • tyrkisk bad
    sveittedrivande bad i tørr luft;
    til skilnad frå dampbad
Artikkelside

tyrkisk bad

Tyding og bruk

varmluftbad i tørr luft;
Sjå: tyrkisk
Artikkelside

agglutinerande språk

Tyding og bruk

språk der (grammatiske) tydingselement blir lagde til ei fast ordstamme utan at denne forandrar seg;
til skilnad frå flekterande språk;
Døme
  • tyrkisk er eit agglutinerande språk
Artikkelside

meze

substantiv hankjønn

Uttale

me´se

Opphav

gjennom gresk mezes og tyrkisk meze, frå persisk maza ‘smak’

Tyding og bruk

liten matrett, ofte servert fleire saman som eit fullt måltid;
jamfør tapas
Døme
  • meze er mykje mat, sjølv om det er smårettar;
  • mezear som fylte vinblad, pølser, hummus og ostar
Artikkelside

bergamott

substantiv hankjønn

Uttale

bergamotˊt

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, av tyrkisk beg-armutu ‘prinsepære’; truleg blanda saman med namnet på byen Bergamo i Italia

Tyding og bruk

  1. samnemning på pæresortar med små, runde pærer
  2. tre som ber sitrusfrukter;
    Citrus bergamia
  3. frukt av bergamott (2)
Artikkelside

pasja

substantiv hankjønn

Opphav

frå tyrkisk; opphavleg frå persisk

Tyding og bruk

om eldre forhold: ærestittel for høg tyrkisk embetsmann i Det osmanske riket
Artikkelside

agglutinere

agglutinera

verb

Uttale

aglutineˊre

Opphav

frå latin ‘lime, feste til’

Tyding og bruk

  1. særleg om mikroorganismar og raude blodceller: klumpe seg saman

Faste uttrykk

  • agglutinerande språk
    språk der (grammatiske) tydingselement blir lagde til ei fast ordstamme utan at denne forandrar seg;
    til skilnad frå flekterande språk
    • tyrkisk er eit agglutinerande språk
Artikkelside

kosakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk; frå tyrkisk ‘eventyrar’

Tyding og bruk

  1. medlem av opphavleg ikkje-slavisk folkegruppe i det gamle Russland og Polen som seinare levde i militært organiserte samfunn
  2. før: kavalerist som var kosakk (1)
Artikkelside

pallask

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå tyrkisk

Tyding og bruk

om eldre forhold: brei ryttarsabel
Artikkelside
Side 1 av 6