Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
tennar
,
tenar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þinarr
Betydning og bruk
tett, hard ved på skjevvokste bartrær
Artikkelside
Nynorskordboka
34
oppslagsord
tenar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þénari
Tyding og bruk
person tilsett i større hushald for å varte opp og greie med praktiske gjeremål
Døme
eit herskapleg hus med mange tenarar
mannleg person tilsett i teneste på gard
;
tenestedreng
,
tenestegut
person som skal
tene
(
1
I
, 3)
nokon
;
hjelpar
Døme
ein tenar for folket, landet
;
Herre, tenaren din høyrer!
–
1. Sam 3,9
datamaskin
som lagrar og leverer innhald til andre datamaskinar
Artikkelside
tenar
,
tennar
,
tinar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þinurr
Tyding og bruk
hard (bøyeleg) ved
Artikkelside
ærleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ærligr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
heiderleg
,
pålitande
Døme
ein
ærleg
og tru tenar
;
tene pengar på
ærleg
vis
som ikkje lyg, sann, truverdig, oppriktig
Døme
vere
ærleg
mot ein
;
seie si
ærlege
meining
i
uttrykk
:
som
adverb
:
retteleg
,
verkeleg
Døme
dette hadde han
ærleg
fortent
Faste uttrykk
ærleg talt
når sanninga skal seiast
eg veit ærleg talt ikkje korleis det skal gå
Artikkelside
minister
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘tenar’, av
minus
‘mindre’
Tyding og bruk
medlem av regjering
som etterledd i ord som
handelsminister
statsminister
utanriksminister
om eldre forhold: diplomatisk utsending med rang etter
ambassadør
Faste uttrykk
minister utan portefølje
statsråd utan eige departement
Artikkelside
fant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fantr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
italiensk
fante
‘ung gut, tenar, soldat’
;
jamfør
infanteri
Tyding og bruk
fyr
(
1
I)
,
kar
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
kranglefant
skøyarfant
kjeltring
,
fark
(
1
I)
,
skurk
Døme
gjere seg til fant for lite
utdatert og nedsetjande nemning for
tater
(1)
Faste uttrykk
fattig fant
fattig person
raka fant
utan pengar
;
heilt blakk
eg var raka fant og måtte pante flasker
;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko
Artikkelside
årmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ármaðr
, av
árr
‘tenar’
Tyding og bruk
i norsk mellomalder: lokal ombodsmann for konge
eller
biskop i eit distrikt
Artikkelside
tyende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
tene
(
1
I)
Tyding og bruk
eldre nemning for
tenar
eller
hushjelp
eldre nemning for
tenarskap
(1)
Artikkelside
vasall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
opphavleg
keltisk
‘tenar’
Tyding og bruk
i mellomalderen: person som hadde jord i len av ein konge
eller
lensherre med plikt til å yte administrativ
eller
militær teneste
undersått
(1)
vasallstat
Artikkelside
svein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sveinn
‘ung mann, gut’
Tyding og bruk
handverkar som har løyst
sveinebrev
som etterledd i ord som
bakarsvein
handverkssvein
skreddarsvein
om eldre forhold: ung gut (som er tenar)
som etterledd i ord som
bruresvein
kjertesvein
skutelsvein
forelda: mann som ikkje har hatt samleie
;
jamfør
møy
(2)
Artikkelside
truen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tru
(
2
II)
og
tru
(
3
III)
;
jamfør
trugen
Tyding og bruk
trufast
,
tru
(
2
II
, 1)
,
trugen
Døme
ein truen tenar
;
vere truen mot nokon
godtruen
,
naiv
(1)
brukt som etterledd i samansetningar: som trur slik som førsteleddet seier
i ord som
godtruen
illtruen
lettruen
mistruen
rettruen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100