Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
127 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

stygg

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Betydning og bruk

  1. som tar seg dårlig ut;
    med utiltalende utseende
    Eksempel
    • være stygg å se på;
    • være stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ha stygg håndskrift;
    • ha et stygt bilde på veggen;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • styggere hus har jeg aldri sett;
    • årets styggeste nybygg
  2. slem, vond
    Eksempel
    • være stygg mot noen;
    • tenke stygge tanker;
    • stygge gjerninger;
    • en stygg beskylding
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farlig, skremmende
    Eksempel
    • sjøen gikk stygg;
    • stygge våpen;
    • en stygg sykdom;
    • en stygg sving
  4. lei, fæl
    Eksempel
    • en stygg affære;
    • en stygg ulykke;
    • være stygg til å banne
  5. faretruende, illevarslende
    Eksempel
    • se stygt ut for noen
    • brukt som adverb:
      • drømme stygt
  6. uvøren, dumdristig
    Eksempel
    • stygg råkjøring
  7. om lyd: høy og skremmende
    Eksempel
    • et stygt skrik;
    • det var stygt å høre på;
    • det piper stygt i mikrofonen
  8. ufyselig, ruskete
    Eksempel
    • stygt vær
  9. Eksempel
    • fortelle stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. brukt som forsterkende forledd;

Faste uttrykk

  • være stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord
Artikkelside

nøkk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nykr

Betydning og bruk

overnaturlig vesen som ifølge folketroen holder til i elver og sjøer;
Eksempel
  • pass deg for nøkken!

Faste uttrykk

  • stygg som nøkken
    veldig stygg
Artikkelside

måneskinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skinn (2, 1) fra månen
Eksempel
  • en vinterkveld med måneskinn

Faste uttrykk

  • ikke se ut i måneskinn
    se lite tiltalende ut;
    være stygg
    • det rotete soverommet så ikke ut i måneskinn;
    • hun har poser under øynene og ser ikke ut i måneskinn
Artikkelside

lyte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lýti, av ljótr ‘stygg’

Betydning og bruk

feil, mangel, skade;
Eksempel
  • være fri for fysiske lyter;
  • bilen har noen lyter

Faste uttrykk

  • uten plett og lyte
    perfekt, feilfri
    • konserten ble gjennomført uten plett og lyte
Artikkelside

ille

adverb

Opphav

norrønt illa

Betydning og bruk

  1. vondt, ubehagelig, fælt;
    motbydelig
    Eksempel
    • det luktet ille;
    • det så ille ut;
    • være ille tilredt
  2. uheldig, dårlig, elendig
    Eksempel
    • det stod ille til med henne;
    • det gikk dem ille;
    • ja ja, dette var jo ikke så ille;
    • det var ille at de ikke kom;
    • være ille til mote
  3. vondt, fiendtlig
    Eksempel
    • der handlet han ille mot oss;
    • det var ikke ille ment;
    • snakke ille om andre
  4. brukt forsterkende: svært, veldig
    Eksempel
    • hun ble så ille syk;
    • være i ille dårlig humør
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårlig;
    Eksempel
    • få ille medfart;
    • ha en ille oppvekst

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ille ved
    pinlig berørt;
    nedstemt
    • føle seg ille ved;
    • hun virket ille ved
  • ta noe ille opp
    ta noe opp i vond mening;
    bli fornærmet over noe
    • jeg håper du ikke tar forslaget ille opp
Artikkelside

flekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flekkr

Betydning og bruk

  1. del av overflate med farge som avviker fra omgivelsene, ofte på grunn av søl
    Eksempel
    • få en stygg flekk på kjolen;
    • fjerne flekker;
    • hesten har en hvit flekk i pannen
  2. plass eller punkt på jorda;
    lite område;
    Eksempel
    • eie en liten flekk med jord;
    • de rørte seg ikke av flekken
  3. Eksempel
    • en mørk flekk på landets rykte

Faste uttrykk

  • ikke komme av flekken
    ikke kunne flytte seg;
    stå fast
    • bilen kom ikke av flekken
  • på flekken
    med det samme;
    med en gang;
    straks
    • bli oppsagt på flekken;
    • hun slo til på flekken
  • på flyende flekken
    med en gang;
    straks
    • kom på flyende flekken!
Artikkelside

bønn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; beslektet med gresk phone ‘stemme’

Betydning og bruk

  1. det å be (1) om noe;
    sterk oppfordring
    Eksempel
    • bære fram en bønn;
    • en bønn om forståelse;
    • det var ingen bønn, han måtte gå på skolen
  2. påkalling av en guddommelig makt enten ved hjelp av faste formularer eller egne ord
    Eksempel
    • be en bønn til Gud om hjelp;
    • bønn og faste;
    • samles i moskeen til bønn
  3. Eksempel
    • sverge en stygg bønn

Faste uttrykk

  • Herrens bønn
    bønn som Jesus, ifølge Det nye testamente, lærte disiplene å be;
    Fadervår
Artikkelside

arvesynd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i religiøst språk: medfødt synd (1)
Eksempel
  • læren om arvesynden

Faste uttrykk

  • stygg som arvesynden
    veldig stygg
    • trollet var stygt som arvesynden
Artikkelside

styggpen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. stygg og likevel pen
    Eksempel
    • Oslo er en styggpen by
  2. svært pen;
    jamfør stygg (10)
    Eksempel
    • en styggpen mann
Artikkelside

styggfarlig

adjektiv

Betydning og bruk

svært farlig;
jamfør stygg (10)
Artikkelside

Nynorskordboka 80 oppslagsord

stygg 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stygg (2

Tyding og bruk

  1. kjensle av uhygge
    Døme
    • det står ein stygg av han
  2. mothug, ulyst
    Døme
    • få stygg til skyting og jakt
Artikkelside

stygg 2

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Tyding og bruk

  1. som tek seg dårleg ut;
    med utiltalande utsjånad
    Døme
    • vere stygg å sjå på;
    • vere stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ei stygg handskrift;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • eit stygt måleri;
    • det eine huset styggare enn det andre;
    • det styggaste bygget i byen
  2. slem, uskikkeleg, vond
    Døme
    • vere stygg mot nokon;
    • ei stygg skulding;
    • stygge gjerningar
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farleg, skremmande
    Døme
    • ein stygg sving;
    • ein stygg sjukdom;
    • stygge våpen
  4. fæl, lei
    Døme
    • ei stygg ulykke;
    • ein stygg affære;
    • vere stygg til å banne
  5. faretruande, illevarslande
    Døme
    • sjå stygt ut for nokon
    • brukt som adverb:
      • drøyme stygt
  6. dumdristig, tankelaus
    Døme
    • stygg køyring
  7. om lyd: høg og skremmande
    Døme
    • eit stygt skrik;
    • det var stygt å høyre
  8. ufyseleg, ruskete
    Døme
    • stygt vêr
  9. Døme
    • fortelje stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. redd, sky;
    jamfør folkestygg
  11. brukt som forsterkande forledd;

Faste uttrykk

  • vere stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord
Artikkelside

styggje, stygge 3

styggja, stygga

verb

Opphav

norrønt styggja

Tyding og bruk

skape redsle eller mothug i;
støyte frå seg;
skremme
Døme
  • han stygde dei frå seg
Artikkelside

skøyt

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med skøyte (4

Tyding og bruk

  1. stad der to stykke er ihopskøytte
    Døme
    • ein stygg skøyt i bordkledninga
  2. stykke som er skøytt på eit anna

Faste uttrykk

  • knake i skøytane
    • vere nær ved å falle frå kvarandre
      • stolen tok til å knake i skøytane
    • vere nær ved å ta slutt
      • koalisjonen knakar i skøytane
Artikkelside

nøkk, nykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nykr

Tyding og bruk

vette som etter folketrua held til i elvar og sjøar;
Døme
  • pass deg for nøkken!

Faste uttrykk

  • stygg som nøkken
    veldig stygg
Artikkelside

måneskin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skin (1) frå månen
Døme
  • det var måneskin om natta

Faste uttrykk

  • ikkje sjå ut i måneskin
    sjå lite tiltalande ut;
    vere stygg
    • det gamle skuret ser ikkje ut i måneskin;
    • han blødde i fjeset og såg ikkje ut i måneskin
Artikkelside

lyte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lýti, av ljótr ‘stygg’

Tyding og bruk

feil, mangel, skade;
Døme
  • latterleggjering av fysiske lyte;
  • det finst ikkje lyte på hesten

Faste uttrykk

  • utan plett og lyte
    perfekt, feilfri
    • akkompagnementet er utan plett og lyte
Artikkelside

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengane da ho flytta heimanfrå
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne
Artikkelside

juling

substantiv hokjønn

Opphav

av jule

Tyding og bruk

  1. det å gje nokon fleire slag (og spark), til dømes som straff eller av sinne;
    Døme
    • få juling;
    • gje nokon juling
  2. hard behandling;
    hard påkjenning
    Døme
    • partileiaren måtte tole mykje juling på landsmøtet

Faste uttrykk

  • som juling
    brukt forsterkande: svært, enormt;
    som berre det
    • han var stygg som juling;
    • skogen veks som juling;
    • det gjekk som berre juling
Artikkelside

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
Artikkelside
Side 1 av 8