Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

strø 3

verb

Opphav

beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’

Betydning og bruk

spre tynt utover;
drysse (2)
Eksempel
- strø sukker på grøten;
- i gamle dager ble det strødd einer på gulvet;
- fortauet var strødd;
- hyttene lå strødd oppover lia
late vannet;
pisse

Faste uttrykk

strø om seg med
være ødsel, rundhåndet med (penger)

Artikkelside

strø 1

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med strø (

Betydning og bruk

underlag for eller mellomlag i en stabel av tømmer eller skurlast

Artikkelside

strø 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av strø (

Betydning og bruk

sagflis, torv og lignende til å strø på gulvet i fjøs og stall
lag av dødt organisk materiale i skogbunnen

Artikkelside

talle 1

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt tað ‘gjødsel’

Betydning og bruk

blanding av sammentråkket strø (, 1), urin og avføring som kommer fra husdyr og brukes som gjødsel

Artikkelside

strø om seg med

Betydning og bruk

være ødsel, rundhåndet med (penger);

Se: strø

Artikkelside

molde, mulde

verb

Betydning og bruk

strø mold eller jord på;
ha mold over;
hyppe (2
Eksempel
- molde ned gjødsla
søle til med mold

Faste uttrykk

molde seg
om fugler: bade i jord

Artikkelside

sår 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sár; av sår (

Betydning og bruk

skade på hud eller slimhinne
Eksempel
- forbinde et sår;
- skrubbsår, skuddsår, gnagsår, magesår, banesår
skade på overflaten av noe
Eksempel
- en furu med svære sår i barken;
- bilen hadde noen sår i lakken;
- sår i landskapet etter anleggsvirksomhet
sjelelig smerte
Eksempel
- rippe opp i gamle sår;
- strø salt i åpne sår;
- få noe som plaster på såret;
- slikke sine sår

Artikkelside

sukre

verb

Betydning og bruk

tilsette sukker;

strø sukker på

Eksempel

sukre grøten

Faste uttrykk

sukre pillen
mildne inntrykket av noe ubehagelig

Artikkelside

spre, sprede

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

strø utover;
jamfør spredt
Eksempel
- spre gjødsel
fordele
Eksempel
- spre kreftene sine;
- lampen sprer lyset godt
gjøre kjent;
utbre (1)
Eksempel
- spre rykter
framkalle (1)
Eksempel
- spre glede rundt seg
splitte (2), oppløse (2)
Eksempel
- politiet spredte menneskemassene;
- vinden sprer tåka

Faste uttrykk

spre for alle vinder
sende i alle retninger;
oppløse
kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
spre seg
- drive med mange ting samtidig
- vokse i omfang;
  øke;
  bre seg
  smitten sprer seg lett

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet;
- slå seg fordervet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ramme med sykdom, ulykke eller lignende;
ha kraftig virkning på kropp eller sanser
Eksempel
- bli slått av en ulykke;
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
sprenge, trenge
Eksempel
- granatene slo gjennom jordvollen
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
- forsvare seg
- slutte å tenke på
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- brått bli åpen
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene;
  viseren slo ut
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet

Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

strø 3, strøye

strøya

verb

Opphav

samanheng med strå (

Tyding og bruk

spreie tynt utover;
drysse (2)
Døme
- strø sukker på grauten;
- golvet var strødd med einer;
- fortauet var strødd;
- lasta låg strødd utover etter velten
late vatnet;
pisse

Faste uttrykk

strø om seg med
vere øydsel, rundhanda med (pengar)

Artikkelside

strø 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med strø (

Tyding og bruk

underlag for eller mellomlag i ein stabel av tømmer eller skurlast

Artikkelside

strø 2, strøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

av strø (

Tyding og bruk

halm, lauv, sagflis, torvmasse eller liknande særleg til å strø på golvet i fjøs og stall
Døme
- ha litt strø i båsen
lag av daudt organisk materiale i skogbotnen

Artikkelside

talle 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tad

Tyding og bruk

blanding av samantrakka strø (, 1), urin og avføring som kjem frå husdyr og blir brukt som gjødsel;

møk (1)

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

slå om seg med

Tyding og bruk

stadig bruke mykje av noko;

strø om seg med;

Sjå: slå

Døme

ho slo om seg med framandord

Artikkelside

sår 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sár; av sår (

Tyding og bruk

skade på hud eller slimhinne
Døme
- brannsår;
- gnagsår;
- magesår;
- skotsår;
- skrubbsår;
- binde om, forbinde eit sår
skade på overflata av noko
Døme
- ei furu med svære sår i borken;
- sår i lakken
sjeleleg pine;
hugverk
Døme
- rive opp gamle sår;
- strø salt i opne sår;
- få noko som plaster på såret – sjå plaster (2)

Artikkelside

så 4

verb

Opphav

norrønt sá

Tyding og bruk

leggje korn eller frø i jorda
Døme
- så (korn, frø);
- nybrotet vart sådd til med timotei
- fordele frø i sårader
  så gulrot
- strø ut
  så kunstgjødsel
leggje spira til
Døme
- så hat, tvil;
- som ein sår, skal ein hauste

Artikkelside

spreie

spreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

strø utover;
jamfør spreidd
Døme
- spreie gjødsel
fordele
Døme
- lampa spreier lyset godt;
- spreie kreftene sine
breie ut
Døme
- spreie rykte
framkalle, skape
Døme
- spreie glede rundt seg
skilje frå kvarandre;
kløyve
Døme
- politiet spreidde demonstrantane;
- vinden spreier skodda

Faste uttrykk

spreie for alle vindar
sende i alle retningar;
oppløyse
formuen vart spreidd for alle vindar
spreie seg
- drive med mange ting samstundes
- vekse i omfang;
  auke;
  breie seg
  smitten spreier seg lett

Artikkelside

skei

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skeið

Tyding og bruk

reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ete meir eller mindre flytande mat med eller til å røre, ause eller strø med
Døme
- leggje fram kniv, skei og gaffel;
- få ei skei med tran
- - barneskei
  - matskei
  - teskei
innhald i ei skei (1)
Døme
- ei skei sukker
vevskei
sluk (1 forma som eit skeiblad

Faste uttrykk

ta skeia i ei anna hand
endre seg heilt, ta seg saman

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

strø 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

strø 1I

Opphav

Betydning og bruk

strø 2II

Opphav

Betydning og bruk

talle 1I

Opphav

Betydning og bruk

strø om seg med

Betydning og bruk

molde, mulde

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

sår 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

sukre

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

spre, sprede

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 60 oppslagsord

strø 3III, strøye

strøya

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

strø 1I

Opphav

Tyding og bruk

strø 2II, strøy

Opphav

Tyding og bruk

Døme

talle 1I

Opphav

Tyding og bruk

slå 2II

strø 3

strø 1

strø 2

talle 1

sår 1

slå 2

strø 3, strøye

strø 1

strø 2, strøy

talle 1

slå 2

sår 1

så 4