Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

stor bokstav

Betydning og bruk

bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
til forskjell fra liten bokstav;

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Betydning og bruk

  1. skrifttegn for en språklyd
    Eksempel
    • bokstaven e;
    • regne med bokstaver for de ukjente tallstørrelsene
  2. snevreste betydning
    Eksempel
    • lovens bokstav;
    • tolke paragrafen etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;
    til forskjell fra stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
    til forskjell fra liten bokstav

versal

substantiv hankjønn

Opphav

av latin versus ‘verslinje’, opprinnelig ‘stor forbokstav i verslinje’

Betydning og bruk

stor bokstav;

sigma

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. attende bokstav i det greske alfabetet (σ, Σ)
  2. i matematikk: stor bokstav (Σ) brukt som tegn for sum

liten bokstav

Betydning og bruk

bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;
til forskjell fra stor bokstav;

majuskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin maiusculus ‘litt større’, diminutiv av maior ‘større’

Betydning og bruk

stor bokstav;
motsatt minuskel

Nynorskordboka 6 oppslagsord

stor bokstav

Tyding og bruk

bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i eigennamn;
til skilnad frå liten bokstav;
Sjå: bokstav

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Tyding og bruk

  1. skriftteikn for ein språklyd
    Døme
    • bokstaven A;
    • rekne med bokstavar for dei ukjende talstorleikane
  2. trongaste tyding
    Døme
    • lovas bokstav;
    • følgje eit regelverk etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osb.) som særleg blir brukt i løpande skrift;
    til skilnad frå stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i eigennamn;
    til skilnad frå liten bokstav

versal

substantiv hankjønn

Opphav

av latin versus ‘verslinje’, opphavleg ‘stor førebokstav i verslinje’

Tyding og bruk

stor bokstav;

sigma

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. attande bokstav i det greske alfabetet (σ, Σ)
  2. i matematikk: stor bokstav (Σ) brukt som teikn for sum

liten bokstav

Tyding og bruk

bokstav (a, b, c osb.) som særleg blir brukt i løpande skrift;
til skilnad frå stor bokstav;
Sjå: bokstav, liten

majuskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin maiusculus ‘litt større’, diminutiv av maior ‘større’

Tyding og bruk

stor bokstav;
motsett minuskel