Розширений пошук

144 результатів

Словник букмола 77 oppslagsord

snakk

іменник чоловічий або середній

Походження

av lavtysk snack

Значення та вживання

  1. det å snakke;
    prat, samtale
    Приклад
    • gi seg i snakk med noen;
    • komme i snakk med noen;
    • oppholde noen med snakk
  2. rykte, sladder
    Приклад
    • snakket går om dem på bygda
  3. tøv, tøys
    Приклад
    • hva er det for snakk?

Фіксовані вирази

  • være snakk om
    dreie seg om;
    være tale om
    • det er ikke snakk om å gjøre endringer

snakke

дієслово

Походження

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Значення та вживання

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Приклад
    • snakke sammen;
    • snakke med hverandre;
    • snakke på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Приклад
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Приклад
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk
  4. drøfte
    Приклад
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Приклад
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Приклад
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Фіксовані вирази

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    • henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    • irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd

tåpen

прикметник

Значення та вживання

som oppfører seg som en tåpe;
dum, toskete
Приклад
  • snakk om å være tåpen!

forskjellig

прикметник

Походження

fra lavtysk

Значення та вживання

  1. med ulike egenskaper eller kjennetegn;
    Приклад
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • de to søstrene er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkter kom fram;
    • komme fra forskjellige land;
    • kjøpe forskjellige typer
    • brukt som adverb:
      • oppleve ulykken forskjellig;
      • bli behandlet forskjellig;
      • reagere forskjellig
  2. Приклад
    • vi kjøpte forskjellige småting;
    • komme i snakk med forskjellige folk;
    • pusle med forskjellige ting
    • brukt som substantiv:
      • det er forskjellig vi må snakke om;
      • snakke med forskjellige
  3. i flertall: flere
    Приклад
    • det var forskjellige ting å velge mellom
  4. i flertall: enkelte
    Приклад
    • ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte

Фіксовані вирази

  • litt forskjellig
    ymse, diverse (1
    • studere litt forskjellig;
    • sysle med litt forskjellig

slibrig

прикметник

Походження

trolig fra lavtysk slibberich, av slipper ‘glatt, slibrig’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • slibrige vitser;
    • slibrig snakk

tomprek

іменник середній

Значення та вживання

innholdsløs småprat;
løst snakk;

tomprat

іменник чоловічий або середній

Значення та вживання

innholdsløst småprat;
løst snakk;
Приклад
  • komme bare med tomprat

sladder

іменник чоловічий

Походження

av sladre

Значення та вживання

  1. upålitelig snakk og rykter om andre;
    nedsettende omtale;
    Приклад
    • fare med sladder;
    • sladderen var direkte ondsinnet
  2. vennskapelig og uforpliktende prat (1) uten noe særlig tema

singularis, singular

іменник чоловічий

Походження

av latin singulus ‘eneste, enkelt’

Значення та вживання

i grammatikk: form av et ord eller en frase som viser at det er snakk om én;
forkorta sg. eller sing.;
motsatt pluralis

syn 1

іменник середній

Походження

norrønt sýn

Значення та вживання

  1. evne til å se;
    Приклад
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Приклад
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Приклад
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. usedvanlig skue
    Приклад
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Приклад
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Приклад
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Приклад
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Приклад
    • det var godt syn i dag

Фіксовані вирази

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt

Словник нюношка 67 oppslagsord

snakk

іменник середній

Походження

av lågtysk snack

Значення та вживання

  1. det å snakke;
    prat, samtale
    Приклад
    • gje seg i snakk med nokon;
    • kome i snakk med nokon;
    • ikkje ville høyre snakk om betaling
  2. rykte, sladder
    Приклад
    • fare med laust snakk
  3. tøv, tøys
    Приклад
    • kom ikkje her med snakk

Фіксовані вирази

  • vere snakk om
    dreie seg om;
    vere tale om
    • det er ikkje snakk om ei alvorleg ulukke

snakke

snakka

дієслово

Походження

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Значення та вживання

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Приклад
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Приклад
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Приклад
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Приклад
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Приклад
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Приклад
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Фіксовані вирази

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    • irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd

laus

прикметник

Походження

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Значення та вживання

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Приклад
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Приклад
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Приклад
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Приклад
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Приклад
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Приклад
    • det gjekk på helsa laus

Фіксовані вирази

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

tompreik

іменник середній

Значення та вживання

innhaldslaus småprat;
laust snakk;

tomprat

іменник середній або чоловічий

Значення та вживання

innhaldslaus småprat;
laust snakk;
Приклад
  • kome berre med tomprat

utomsnakk

іменник середній

Значення та вживання

snakk som ikkje vedkjem saka;

utanomsnakk

іменник середній

Значення та вживання

snakk som ikkje vedkjem saka;
likegyldig og uvesentleg snakk
Приклад
  • kome med utanomsnakk når ein skal svare for seg

snakke bort

Значення та вживання

leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne);
Sjå: snakke
Приклад
  • ikkje snakk bort det barnet seier!

snakke nokon rundt

Значення та вживання

overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
Sjå: rundt, snakke

vekk

прислівник

Походження

frå lågtysk; jamfør norrønt á veg ‘på veg’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • kom deg vekk!
    • få vekk bilane frå bustadområda;
    • boka kom vekk under flytting
  2. i uttrykk
    Приклад
    • fort, stadig, villig vekki eitt sett, titt og jamt, titt og ofte;
    • snakk vekk!tal i veg!
  3. Приклад
    • pengane er vekk!
    • vere vekk frå arbeidet;
    • heilt vekk i kvarandreblindt forelska