Розширений пошук

17 результатів

Словник букмола 0 oppslagsord

Словник нюношка 17 oppslagsord

særeigen

прикметник

Значення та вживання

særmerkt, spesiell
Приклад
  • ei særeiga røyst;
  • ei heilt særeiga utstilling

spesifikk

прикметник

Походження

frå fransk

Значення та вживання

særeigen, typisk
Приклад
  • nye medikament med svært spesifikke verknader
  • brukt som adverb:
    • eit spesifikt norsk problem

spesialbehandle

spesialbehandla

дієслово

Значення та вживання

behandle på ein særeigen måte
Приклад
  • det er urett å spesialbehandle ei gruppe i kommunen
  • brukt som adjektiv:
    • kle huset med spesialbehandla trebord

spesialavfall

іменник середній

Значення та вживання

avfall som kan føre til farleg forureining og derfor skal handsamast på ein særeigen måte

talemåte

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. måte å tale eller snakke på
    Приклад
    • ha ein særeigen talemåte
  2. tomt prat;
    Приклад
    • kome med politiske talemåtar

tone 2

іменник чоловічий

Походження

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Значення та вживання

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Приклад
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Приклад
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Приклад
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Приклад
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar

spesiell

прикметник

Походження

gjennom tysk, frå fransk special; av latin species ‘art, slag’

Значення та вживання

særeigen, særleg, særskild
Приклад
  • eit spesielt høve;
  • ha ei spesiell form for humor;
  • ha spesielle anlegg for noko;
  • boka er for spesiell til å bli bestseljar;
  • han er noko spesiell
  • brukt som adverb:
    • spesielt vil eg takke dei tilsette

bondsk

прикметник

Значення та вживання

ofte nedsetjande: særeigen for folk på landsbygda;

merkeleg

прикметник

Походження

norrønt merkiligr

Значення та вживання

  1. påfallande;
    rar, underleg
    Приклад
    • eit merkeleg innfall;
    • eit merkeleg samantreff;
    • det er merkeleg kor seint det går
    • brukt som adverb
      • eg nådde bussen, merkeleg nok;
      • ho tok det merkeleg roleg
  2. særeigen;
    interessant
    Приклад
    • ei merkeleg hending

forteljeteknikk

іменник чоловічий

Значення та вживання

teknikk (1) og metode ein bruker når ein fortel
Приклад
  • ein særeigen forteljeteknikk