Avansert søk

70 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

rust 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rust i stedsnavn

Betydning og bruk

liten skog;
(skogkledd) rygg

rust 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rød

Betydning og bruk

  1. rødbrunt belegg som danner seg på overflaten av jern når jernet reagerer med oksygen og vann, og som kan føre til skade på jernet
    Eksempel
    • banke rust;
    • behandle en bil mot rust
  2. plantesykdom som skyldes rustsopp
    Eksempel
    • det kom rust på kornet
  3. hes, skurrende lyd
    Eksempel
    • han svarte med grov rust i stemmen

ruse 3

verb

Betydning og bruk

  1. storme fram;
    Eksempel
    • keeperen ruste ut og snappet ballen;
    • elgen har rust utfor et stup
  2. la motor gå med høyt turtall uten å ta ut drivkraft
    Eksempel
    • sjåføren ruste motoren

ruste 1

verb

Betydning og bruk

  1. bli angrepet av rust (2, 1);
    bli rusten
    Eksempel
    • jern ruster lett
  2. i overført betydning: bli svekket;
    miste kraft
    Eksempel
    • gammel kjærlighet ruster ikke

Faste uttrykk

  • ruste fast
    bli sittende fast på grunn av rust
    • boltene har rustet fast
  • ruste opp
    ødelegges av rust

ruste 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. forberede seg;
    utstyre
    Eksempel
    • være godt rustet for en oppgave
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Eksempel
    • ruste en hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
    • presse atommaktene til å ruste ned
  • ruste opp
    • bygge ut eller forbedre (veinett, skoler eller lignende)
      • de vil ruste opp eldreomsorgen
    • øke mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
      • stormaktene ruster opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengs;
      forberede seg
      • ruste seg til langferd
    • gjøre seg klar til kamp;
      væpne seg
      • de rustet seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • ruste ut en ekspedisjon

tæring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tære

Betydning og bruk

  1. det å bruke opp
    Eksempel
    • tæring på sparepengene
  2. det å etse opp
    Eksempel
    • være utsatt for rust og tæring
  3. eldre betegnelse på tuberkulose

Faste uttrykk

  • sette tæring etter næring
    avpasse forbruket etter økonomisk evne;
    innrette forbruket sitt etter det en tjener

greie 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av greie (3 betydning 4 fra svensk

Betydning og bruk

  1. orden, skikk
    Eksempel
    • det er ingen greie på det;
    • det er ikke greie på noe som helst der i gården
  2. redskap, innretning, hjelperåd
    Eksempel
    • en greie til å fjerne rust
  3. sak, forhold
    Eksempel
    • det er fine greier;
    • fæle greier;
    • det var ikke rare greiene
  4. noe en liker eller er flink til;
    spesialitet
    Eksempel
    • gammeldans er ikke hennes greie

Faste uttrykk

  • få greie på
    få rede på;
    få klarhet i
    • slå opp i en bok og få greie på det en vil vite
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • ha greie på
    ha kunnskap om eller kjennskap til
    • han uttaler seg om ting han ikke har greie på
  • hele greia
    alt sammen
    • jeg har mest lyst til å glemme hele greia
  • hva er greia?
    brukt for å spørre om hvordan en skal tolke en nevnt hending eller situasjon
    • hvorfor synger du i kor, hva er greia?
  • og greier
    og hva det fører med seg;
    og sånn
    • mediefolk med kamera og greier;
    • det var musikk og greier

stålbørste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

børste (1, 1) med bust (2) av stive metalltråder, brukt til å fjerne rust, maling eller lignende

uangripelig

adjektiv

Opphav

jamfør angripelig

Betydning og bruk

  1. som ikke kan klandres eller kritiseres;
    Eksempel
    • en uangripelig handlemåte
  2. som ikke kan motbevises;
    Eksempel
    • en uangripelig påstand
  3. som ikke kan angripes eller skades
    Eksempel
    • materialet er uangripelig overfor rust

understellsbehandle

verb

Betydning og bruk

behandle understell (1) på bil mot rust

Nynorskordboka 38 oppslagsord

rust 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rust i stadnamn

Tyding og bruk

liten skog;
(skogkledd) rygg, lite høgdedrag

rust 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med raud

Tyding og bruk

  1. raudbrunt belegg som blir avsett på overflata av jern når jernet reagerer med oksygen og vatn, og som kan føre til skade på jernet
    Døme
    • banke rust;
    • behandle ein bil mot rust
  2. plantesjukdom framkalla av rustsopp
    Døme
    • det er mykje rust på kornet i år
  3. hås, skurrande lyd
    Døme
    • han svarte med rust i målet

ruse 3

rusa

verb

Tyding og bruk

  1. storme fram;
    Døme
    • keeperen rusa ut og tok ballen;
    • han har rusa ned frå taket
  2. gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
    Døme
    • ho rusa motoren

ruse 4

rusa

verb

Opphav

av rus (2

Tyding og bruk

rekne ut etter laust skjøn;

ruste 1

rusta

verb

Tyding og bruk

  1. bli angripen av rust (2, 1);
    bli rusten
    Døme
    • jern rustar lett
  2. i overført tyding: bli svekt;
    miste kraft
    Døme
    • gammal kjærleik rustar ikkje

Faste uttrykk

  • ruste fast
    bli sitjande fast på grunn av rust
    • sverdet er rusta fast i slira
  • ruste opp
    bli øydelagd av rust

ruste 2

rusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. førebu seg;
    utstyre
    Døme
    • vere godt rusta for ei oppgåve
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Døme
    • ruste ein hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
    • landet har forplikta seg til å ruste ned
  • ruste opp
    • byggje ut eller betre (vegnett, skular eller liknande)
      • ruste opp jernbanen
    • auke mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
      • stormaktene rustar opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengst;
      førebu seg
      • ruste seg til langferd
    • gjere seg klar til kamp;
      væpne seg
      • dei rusta seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • dei er rusta ut til utferd

rysje 1

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hrjósa

Tyding og bruk

skjelve, kulse, grøsse (til dømes av redsle)
Døme
  • det rys i meg

rysje 2

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med ru (1

Tyding og bruk

skale, flekkje av, flysje (2, 1)
Døme
  • rysje poteter

rysje 3

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med norrønt hrjóta ‘falle ut, gyve, fyke’

Tyding og bruk

drysje, rynje (2, 1), falle ned
Døme
  • lauvet ruste ned på bakken;
  • snøen ruste frå taket;
  • det rys erter ut or sekken

tæring

substantiv hokjønn

Opphav

av tære

Tyding og bruk

  1. det å bruke opp
    Døme
    • tæring på reservelagra
  2. det å etse opp
    Døme
    • tæring og rust på leidningsnettet
  3. eldre nemning på tuberkulose

Faste uttrykk

  • setje tæring etter næring
    avpasse forbruket etter den økonomiske stoda;
    innrette forbruket sitt etter inntekta