Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ritus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

religiøs skikk;

emeritus

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

person avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emerita

Faste uttrykk

  • professor emeritus
    pensjonert professor

rite 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som ritus

Betydning og bruk

religiøs skikk eller seremoni;

ritual

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; beslektet med ritus

Betydning og bruk

  1. fastsatt ordning (for kirkelige handlinger);
    formular som brukes ved en kirkelig handling
  2. sedvane, skikk og bruk
    Eksempel
    • vi gikk gjennom det samme ritualet hver morgen

Nynorskordboka 4 oppslagsord

ritus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

religiøs skikk;

emeritus

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttent’; samanheng med meritt

Tyding og bruk

person avgått frå høgare (akademisk eller geistleg) stilling;
jamfør emerita

Faste uttrykk

  • professor emeritus
    pensjonert professor

rite 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; same opphav som ritus

Tyding og bruk

religiøs skikk eller seremoni;

ritual

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin samanheng med ritus

Tyding og bruk

  1. fastsett ordning (for kyrkjelege handlingar);
    formular som blir brukt ved ei kyrkjeleg handling
  2. sedvanemønster, skikk og bruk
    Døme
    • vi gjekk gjennom det same ritualet kvar morgon