Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

renessanse

substantiv hankjønn

Uttale

renesanˊse eller  renesanˊgse

Opphav

fra fransk; av latin renasci ‘gjenfødes’

Betydning og bruk

  1. periode i europeisk historie, ca. 1400–1600, med ny interesse for antikkens kultur, filosofi og kunst
  2. stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levende i perioden 1420–1550;
  3. i overført betydning: ny oppblomstring
    Eksempel
    • gammeldansen har fått en renessanse

spinett

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk, enten av spina ‘torn’ eller etter navnet til oppfinneren G. Spinetti (ca. 1500)

Betydning og bruk

klaverinstrument fra renessanse- og barokktiden med små spisser som slår på strengene;
liten cembalo

sinfonia

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; samme opprinnelse som symfoni

Betydning og bruk

i renessanse- og barokkmusikk: instrumentalstykke (i én sats)

renessansestil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levende i perioden 1420–1550;

Nynorskordboka 3 oppslagsord

renessanse

substantiv hankjønn

Uttale

renesanˊse eller  renesanˊgse

Opphav

frå fransk; av latin renasci ‘bli fødd på nytt’

Tyding og bruk

  1. periode i europeisk historie, ca. 1400–1600, med ny interesse for kulturen, filosofien og kunsten i antikken
  2. stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levande i tida 1420–1550;
  3. i overført tyding: ny oppbløming
    Døme
    • sykkelen har fått ein renessanse

spinett

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, anten av spina ‘tagg’ eller etter namnet til oppfinnaren G. Spinetti (om lag 1500)

Tyding og bruk

klaverinstrument frå renessanse- og barokktida med små spissar som slår på strengene;
liten cembalo

renessansestil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stilart i europeisk arkitektur og møbelkunst, mest levande i tida 1420–1550;