Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

polyteisme

substantiv hankjønn

Uttale

polite-isˊme

Opphav

jamfør poly- og teisme

Betydning og bruk

tro på flere guder;

flerguderi;

motsatt monoteisme

Artikkelside

polyteistisk

adjektiv

Uttale

polite-isˊtisk

Betydning og bruk

som gjelder polyteisme

Artikkelside

polyteist

substantiv hankjønn

Uttale

polite-isˊt

Betydning og bruk

person som tror på flere guder;

jamfør polyteisme

Artikkelside

flerguderi

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å dyrke flere guder;

polyteisme

Artikkelside

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; jamfør mono- og teisme

Betydning og bruk

tro på en eneste, personlig gud;

til forskjell fra panteisme og polyteisme

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

polyteisme

substantiv hankjønn

Uttale

polite-isˊme

Opphav

jamfør poly- og teisme

Tyding og bruk

tru på fleire gudar;

fleirguderi;

motsett monoteisme

Artikkelside

fleirguderi

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å dyrke fleire gudar;

polyteisme

Artikkelside

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, frå gresk; jamfør mono- og teisme

Tyding og bruk

tru på ein einaste, personleg gud;

til skilnad frå panteisme og polyteisme

Artikkelside

polyteist

substantiv hankjønn

Uttale

polite-isˊt

Tyding og bruk

person som trur på fleire gudar;

jamfør polyteisme

Artikkelside

polyteistisk

adjektiv

Uttale

polite-isˊtisk

Tyding og bruk

som gjeld polyteisme

Døme

polyteistiske religionar

Artikkelside