Avansert søk

111 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

plagg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt plagg

Betydning og bruk

klede til å ha på kroppen
Eksempel
  • varme plagg av ull;
  • kle på barnet plagg for plagg

ull

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ull

Betydning og bruk

  1. hår på eller av sau (og visse andre dyr)
    Eksempel
    • et plagg av ull
  2. i sammensetninger: masse av hår, tråder eller fibrer
    Eksempel
    • bomull, myrull, stålull, treull

Faste uttrykk

  • av samme ulla
    av samme (tvilsomme) slaget
    • de to partiene er av samme ulla
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn

søm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt saumr; beslektet med sy

Betydning og bruk

  1. det å sy
    Eksempel
    • drive med søm;
    • lære søm
  2. sammenhengende rekke av sting
    Eksempel
    • buksa gikk opp i sømmen
  3. plagg eller tøy som en syr på
    Eksempel
    • hun la fra seg sømmen et øyeblikk
  4. linje mellom sammenføyninger
    Eksempel
    • sømmer i hodeskallen;
    • rør uten sømmer

Faste uttrykk

  • gå etter i sømmene
    granske kritisk

lus

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lús

Betydning og bruk

  1. lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
    Eksempel
    • lopper og lus;
    • ha lus
  2. særlig i sammensetninger: dyr som ligner lus (1)
  3. brukt nedsettende om person som for eksempel er gjerrig eller stakkarslig
  4. håret frø i nyper
  5. enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg;
    jamfør lusekofte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gangen
    vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
    kjenne igjen en viss type
    • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
  • som en lus mellom to negler
    i knipe
  • som lus på en tjærekost
    svært sakte

klær

substantiv intetkjønn

Opphav

av klede (1

Betydning og bruk

(sett av) plagg som brukes på kroppen;
Eksempel
  • ta av seg klærne;
  • kjøpe seg nye klær;
  • få på seg rene klær

Faste uttrykk

  • kaste klærne
    kle seg (nesten) naken
    • kaste klærne i sommervarmen
  • klær skaper folk
    en vurderer mennesker blant annet ut fra påkledningen deres
  • komme seg i klærne
    stå opp og kle på seg

kast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et langt kast;
    • kast med stor ball
  2. lengde en kan kaste
    Eksempel
    • de bodde et kast fra hverandre;
    • han vant med et kast på 76 meter
  3. det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø;
    Eksempel
    • gjøre et godt kast;
    • de fikk makrell på hvert kast
  4. brå bevegelse;
    brått støt;
    Eksempel
    • et kast med nakken
  5. det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • et kast med nålen;
    • et kast rundt en påle
  6. hopp med vending, særlig i dans
    Eksempel
    • danseren gjorde noen veldige kast
  7. plagg, tørkle til å slenge på seg;
  8. Eksempel
    • komme i kast med djevelen;
    • hun var i kast med naboen

Faste uttrykk

  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • det gikk kast i kast ned bakken

kappe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

  1. vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
    Eksempel
    • rektor og dekan har på seg kappe
  2. ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
    Eksempel
    • hun tar på seg kappa og går ut
  3. hodeplagg av lett stoff til kvinner
  4. smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
  5. liten overbygning over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;

Faste uttrykk

  • bære kappa på begge skuldrene
    prøve å være venn med begge parter i en strid;
    tjene to herrer
  • kappe og krage
  • snu/vende kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
  • ta på sin kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

ikle

verb

Betydning og bruk

  1. kle i, iføre
    Eksempel
    • den savnede var ikledd en svart hettegenser
  2. gi en bestemt ytre form;
    omgi med
    Eksempel
    • ikle gamle tanker en moderne terminologi

Faste uttrykk

  • ikle seg
    kle på seg
    • ikle seg sitt flotteste plagg

hverdagsbruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør bruk (1

Faste uttrykk

  • til hverdagsbruk
    som brukes til hverdags
    • plagg som egner seg til hverdagsbruk

omsøm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å sy om, endre på plagg
Eksempel
  • omsøm av bunader

Nynorskordboka 56 oppslagsord

plagg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt plagg

Tyding og bruk

klede til å ha på kroppen
Døme
  • eit strikka plagg;
  • plagg for plagg blir bretta og sortert

saum 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt saumr; samanheng med sy

Tyding og bruk

  1. det å sy
    Døme
    • drive med saum;
    • lære seg saum
  2. samanhengande rad av sting
    Døme
    • buksa gjekk opp i saumen
  3. plagg eller tøy som ein syr på
    Døme
    • sitje med ein saum
  4. linje mellom samanføyingar
    Døme
    • saumar i hovudskallen

Faste uttrykk

  • gå etter i saumane
    granske kritisk

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

  1. lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
    Døme
    • lopper og lus;
    • få lus
  2. særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
  3. brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
  4. hårete frø i nyper
  5. enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
    jamfør lusekufte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte

kast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kast med stor ball;
    • eit langt kast
  2. lengd ein kan kaste
    Døme
    • bu berre eit kast frå kvarandre;
    • ho vann med eit kast på 78 meter
  3. det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø;
    Døme
    • eit godt kast;
    • dei fekk makrell på kvart kast
  4. brå rørsle;
    rykk;
    Døme
    • eit kast med nakken
  5. det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • eit kast på nåla;
    • eit kast rundt ein påle
  6. hopp med vending, særleg i dans
  7. plagg eller tørkle til å slengje på seg;
  8. Døme
    • kome i kast med bjørnen;
    • han hadde vore i kast med naboen
  9. dyngje eller haug som er kasta i hop;
  10. stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen

Faste uttrykk

  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • ho trilla kast i kast ned trappa

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  5. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu/vende kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

vott

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫttr; truleg samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

plagg for hand, oftast med eitt rom for tommelen og eitt for dei andre fingrane;
til skilnad frå vante (1 og hanske (1
Døme
  • strikke vottar

omsaum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å sy om, endre på plagg
Døme
  • reparasjonar og omsaum av klede

varmar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjenstand eller plagg som varmar eller held kulda ute

undertrøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trøye som ein har nærast kroppen, under eit anna plagg

striptease

substantiv hankjønn

Uttale

stripˊtis

Opphav

frå engelsk, av strip ‘kle av’ og tease ‘erte’

Tyding og bruk

underhaldning der personen som opptrer kler av seg plagg for plagg til danseliknande rørsler