Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

oppdratt, oppdradd

adjektiv

Opphav

av oppdra

Betydning og bruk

som er lært opp til å oppføre seg på en bestemt måte
Eksempel
  • godt oppdratte mennesker
Artikkelside

oppdra

verb

Opphav

etter tysk erziehen; etter latin educare

Betydning og bruk

lære (barn) opp til å oppføre seg på en bestemt måte og rette seg etter normene i miljøet de vokser opp i;
oppfostre;
jamfør oppdratt
Eksempel
  • oppdra barna sine strengt;
  • de var oppdratt til å hjelpe hverandre;
  • oppdra ungdommer til å bli geriljakrigere
  • brukt som adjektiv
    • filmen har en oppdragende virkning
Artikkelside

sparsommelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være sparsom (1)
Eksempel
  • bli oppdratt til måtehold og sparsommelighet
Artikkelside

veloppdragen

adjektiv

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

oppdratt til høflig framferd, som opptrer fint og sømmelig
Eksempel
  • et veloppdragent barn
Artikkelside

oppdragelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å oppdra eller bli oppdratt;
    oppfostring
    Eksempel
    • oppdragelsen av barna
  2. det å kunne oppføre seg bra;
    Eksempel
    • ha god oppdragelse;
    • mangle oppdragelse
Artikkelside

kollektivitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være kollektiv (2, 1)
Eksempel
  • være oppdratt til kollektivitet
Artikkelside

barnetro, barnetru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tro, livssyn som en er oppdratt i
Eksempel
  • holde fast på barnetroen;
  • miste barnetroen
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

oppdradd, oppdratt

adjektiv

Opphav

av oppdra

Tyding og bruk

som er lært opp til å te seg på ein viss måte;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein godt oppdradd elev;
    • godt oppdradde elevar
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • eleven er godt oppdradd;
    • elevane er godt oppdradd
Artikkelside

oppdra, oppdrage

oppdraga

verb

Opphav

etter tysk erziehen; etter latin educare

Tyding og bruk

lære (barn) opp til å te seg på ein viss måte og rette seg etter normene i miljøet dei veks opp i;
oppsede;
Døme
  • oppdra ungane til gode borgarar;
  • dei er oppdregne til å vere sjølvstendige;
  • dei oppdrog barna til å bli krigarar
  • brukt som adjektiv:
    • ein oppdragande effekt
Artikkelside