Розширений пошук

10 результатів

Словник букмола 5 oppslagsord

ofring

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

  1. seremoni der det ofres til en guddom
  2. det å gi pengebidrag til kirkelig eller veldedig formål

alter

іменник середній

Походження

norrønt altari, altara; av latin altare

Значення та вживання

  1. i den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
    Приклад
    • presten stod for alteret
  2. bord (2, 1) for ofring (1), offersted, tilbedelsessted
    Приклад
    • bygge et alter
  3. i overført betydning: noe som har så stor betydning at det minner om religiøs tilbedelse
    Приклад
    • idealene ble ofret på frigjøringens alter

Фіксовані вирази

  • gå til alters
    gå til nattverd
  • stå for alteret
    gifte seg i kirken

offerdag

іменник чоловічий

Значення та вживання

dag med ofring (1)
Приклад
  • offerdagen under feiringen av id al-adha

kollekt

іменник чоловічий

Походження

fra middelalderlatin collecta, fra latin, av colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kolleksjon

Значення та вживання

  1. (beløp som er kommet inn ved) pengeinnsamling under gudstjeneste eller oppbyggelsesmøte;
    Приклад
    • ta opp kollekt;
    • telle opp kollekten
  2. bønn som presten i høymessen ber fra alteret før første skriftlesning

blot

іменник середній

Походження

norrønt blót

Значення та вживання

ofring til de norrøne gudene;
Приклад
  • gjøre blot

Словник нюношка 5 oppslagsord

ofring

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. seremoni der ein ofrar til ein guddom
  2. det å gje ei pengegåve til kyrkja eller eit anna godt føremål

kultisk

прикметник

Значення та вживання

som gjeld, høyrer til eller liknar ein religiøs kult (1, 1)
Приклад
  • ofring er ei kultisk handling;
  • kultiske seremoniar

offerdag

іменник чоловічий

Значення та вживання

dag med ofring (1)
Приклад
  • offerdagen under feiringa av id al-adha

blot 2, blót

іменник середній

Походження

norrønt blót

Значення та вживання

ofring til dei norrøne gudane;
Приклад
  • gjere blot

kollekt

іменник чоловічий

Походження

frå mellomalderlatin collecta, frå latin, av colligere ‘samle’; same opphav som kolleksjon

Значення та вживання

  1. (sum som kjem inn ved) pengeinnsamling som del av gudsteneste eller på oppbyggingsmøte;
    Приклад
    • samle inn kollekt;
    • telje opp kollekten
  2. fast ordlagd bøn som presten i høgmessa ber ved altaret føre første skriftlesinga
    Приклад
    • kollekten tek til med orda ‘lat oss alle be’