Avansert søk

147 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opprinnelig ‘som kommer fra nord’

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder den gamle vestnordiske kulturen i Norge, på Island og i de norske utbygdene i vest i middelalderen
Eksempel
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesagaene er perlene i den norrøne litteraturen

ginnungagap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i norrøn mytologi: avgrunn før verdens skapelse
    Eksempel
    • det bunnløse svelget Ginnungagap
  2. i overført betydning: stort gap, stor avstand
    Eksempel
    • det er et ginnungagap mellom partiene

heil og sæl

Betydning og bruk

hilsen brukt av norske nazister (etter norrøn hilsen (kom, far, ver) heill ok sæll ‘måtte du være frisk og lykkelig’, som senere ble tatt opp av NS, trolig med påvirkning fra det tyske Heil Hitler);
Sjå: heil

Tor med hammeren

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: tordenguden, ofte brukt om tordenvær;
Se: hammer
Eksempel
  • det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna

adalhending

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aðalhending

Betydning og bruk

i norrøn metrikk: helrim i en verselinje

volve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vǫlva, av vǫlr ‘rund stav, tryllestav’, egentlig ‘en som bærer (trylle)stav’

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: kvinne som kan spå om framtiden og gjøre trolldom

åsgårdsrei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

omlaging av oskorei etter Åsgard æsenes borg i norrøn mytologi

Betydning og bruk

i folketroen: oskorei
Eksempel
  • Åsgårdsreien

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, flertall æsir, uvisst opphav

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gud som hører til den fremste gudeslekta;
jamfør van (1

åsynje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ásynja; av ås (3

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gudinne som tilhører den fremste gudeslekta

krigsgud

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i mytologi: gud (1) for krig
Eksempel
  • Odin var krigsguden i norrøn mytologi

Nynorskordboka 86 oppslagsord

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opphavleg ‘som kjem frå nord’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Døme
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen

ginnungagap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå norrønt; av gine og gap (2

Tyding og bruk

  1. i norrøn mytologi: avgrunn før verda vart skapt
    Døme
    • Ginnungagap, brådjupet ved verdas ende
  2. stort gap (2, 3), ovstor avstand
    Døme
    • eit ginnungagap mellom rike og fattige

Tor med hamaren

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: toreguden, ofte brukt om torevêr;
Sjå: hamar
Døme
  • med desse mørke skyene er nok ikkje Tor med hamaren langt unna

heil og sæl

Tyding og bruk

helsing brukt av norske nazistar (etter norrøn helsing (kom, far, ver) heill ok sæll ‘måtte du vere frisk og lykkeleg’, som seinare vart teken opp av NS, truleg med påverknad frå det tyske Heil Hitler);
Sjå: heil

løysing 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leysingi, leysingr; jamfør løysing (1

Tyding og bruk

frigjeven træl (1, 1) i norrøn tid

kotkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kotkarl; av kott og kar (1

Tyding og bruk

i norrøn tid: småbonde, småkårsmann

kjenning 3, kenning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kenning

Tyding og bruk

to- eller fleirledda poetisk omskriving i norrøn dikting;

merkesmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt merkismaðr

Tyding og bruk

i norrøn tid: høg hirdembetsmann;

ragnarok

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ragnarǫk, av regin ‘gudar’ og rǫk ‘utvikling, lagnad’

Tyding og bruk

  1. i norrøn mytologi: den store striden mellom gudar og jotnar når verda går under
  2. i overført tyding: katastrofe (1), undergang (1)
    Døme
    • kjernefysisk ragnarok

alv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt alfr

Tyding og bruk

  1. i norrøn folketru og diktning: overnaturleg vesen, ofte framstilt som ei lett, lys og vakker jente
  2. i romantisk dikting: kvinneleg vette;
    jamfør fe (1