Розширений пошук

25 результатів

Словник букмола 12 oppslagsord

nomen

іменник середній

Походження

fra latin ‘navn’

Значення та вживання

i grammatikk: fellesbetegnelse for substantiv og adjektiv, også brukt om andre ord som bøyes i kjønn, tall og kasus

nomen agentis

іменник середній

Походження

fra latin, av nomen ‘navn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlende’

Значення та вживання

substantiv som er avledet av et verb, og som betegner den personen som utfører verbalhandlingen
Приклад
  • ‘velger’ er nomen agentis av verbet ‘velge’

substantiv

іменник середній

Походження

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Значення та вживання

ord som refererer til skapninger, steder, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener, og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall;
Приклад
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver

pronomen

іменник середній

Походження

fra latin ‘i stedet for et nomen’

Значення та вживання

i grammatikk: substantivisk eller adjektivisk ord som får betydingsinnhold fra et ord eller et uttrykk i den språklige sammenhengen, eller fra noe(n) som det blir vist til i den aktuelle situasjonen
Приклад
  • ‘du’, ‘den’, ‘man’ og ‘hvem’ er eksempler på pronomen

Фіксовані вирази

  • personlig pronomen
    pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
    • ‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen
  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
  • resiprokt pronomen
    pronomenet hverandre som uttrykker et gjensidig forhold mellom to eller flere
  • ubestemt pronomen
    pronomenet en (1 eller man (2 som har en uspesifisert referanse

nominal 2

прикметник

Походження

fra latin; jamfør nomen

Значення та вживання

i grammatikk: som fungerer som et nomen;
som danner et nomen
Приклад
  • et nominalt setningsledd;
  • nominale suffikser

akkusativ

іменник чоловічий

Вимова

akusˊsativ

Походження

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på en feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påvirkede kasusen’

Значення та вживання

kasus (1 som viser at et nomen er direkte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
Приклад
  • i kasusspråk står objektet oftest i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ

fellesbetegnelse

іменник чоловічий

Значення та вживання

Приклад
  • nomen er en fellesbetegnelse for substantiv og adjektiv

NN

абревіатура

Походження

forkorting for latin nomen nescio ‘jeg kjenner ikke navnet’

Значення та вживання

betegnelse for en ukjent person, en person en ikke vil nevne navnet på, eller for en hvilken som helst person
Приклад
  • herr NN

nominalbøyning, nominalbøying

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

bøying av nomen

adjektiv

іменник середній

Походження

av latin (nomen) adjectivum ‘(navn) som blir lagt til’

Значення та вживання

ord som karakteriserer et substantiv, og som på norsk kan gradbøyes og bøyes i kjønn (4) og tall (2, 4)
Приклад
  • ‘rød’ og ‘god’ er adjektiv

Словник нюношка 13 oppslagsord

nomen 1

іменник середній

Походження

frå latin ‘namn’

Значення та вживання

i grammatikk: samnemning for substantiv og adjektiv, òg brukt om andre ord som blir bøygde i kjønn, tal og kasus

nomen 2

прикметник

Походження

norrønt numinn ‘fråteken’, av nema ‘ta’

Значення та вживання

stiv, til dømes av frost, pårøyning eller redsle;
lamma
Приклад
  • tærne var heilt nomne av kulden;
  • bli nomen i eine sida etter eit slag;
  • bli nomen av redsle

nominalbøying

іменник жіночий

Значення та вживання

bøying av nomen (1

nominal 2

прикметник

Походження

frå latin; jamfør nomen (1

Значення та вживання

i grammatikk: som fungerer som eit nomen (1;
som lagar eit nomen
Приклад
  • eit nominalt setningsledd;
  • nominale suffiks

nomen agentis

іменник середній

Походження

frå latin, av nomen ‘namn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlande’

Значення та вживання

substantiv som er avleidd av eit verb, og som står for personen som utfører verbalhandlinga
Приклад
  • 'murar' er nomen agentis av verbet 'mure'

akkusativ

іменник чоловічий

Вимова

akusˊsativ

Походження

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'

Значення та вживання

kasus (1 som syner at eit nomen (1 er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Приклад
  • i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ

valhendt

прикметник

Походження

samanheng med valen

Значення та вживання

  1. i overført tyding: famlande, usikker (5)
    Приклад
    • valhendt politikk

valen

прикметник

Походження

samanheng med vale (2

Значення та вживання

  1. kjenslelaus av kulde;
    Приклад
    • valne fingrar;
    • vere valen av kulde
  2. Приклад
    • eit vale smil;
    • ei valen haldning

substantiv

іменник середній

Походження

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Значення та вживання

ord som refererer til skapningar, stader, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen, og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal;
Приклад
  • ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv

eigennamn

іменник середній

Походження

norrønt eiginnafn; etter latin nomen proprium

Значення та вживання

substantiv som er namn på ein einskild person, stad eller ting;
til skilnad frå fellesnamn
Приклад
  • eigennamna ‘Terje’ og ‘Bente’;
  • ‘Den Nationale Scene’ er eit eigennamn