Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 55 oppslagsord

mynteining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hovudmynt i eit pengesystem
Døme
  • mynteininga i Nederland er euro

sen 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk

Tyding og bruk

mynteining i fleire austasiatiske land
Døme
  • i Japan er 1 sen = 1/100 yen

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. mynteining verd 1/100 krone
    Døme
    • i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd mark

Faste uttrykk

  • ikkje ein øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • ho fekk ikkje ein øre for innsatsen;
    • han åtte ikkje ein øre
  • ikkje verd fem øre
    utan verdi
    • rapporten er ikkje verd fem øre;
    • det er ikkje verdt fem øre
  • på øren
    nøyaktig
    • det stemmer på øren

skilling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, truleg frå lågtysk eller gammalengelsk; kanskje samanheng med skjold (2

Tyding og bruk

  1. tidlegare nordisk mynteining
    Døme
    • 1 dalar = 120 skilling
  2. pengestykke
    Døme
    • tre blanke skillingar
  3. pengar
    Døme
    • tene nokre skillingar;
    • bruke skilling

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la dalaren gå
    vere sparsam i smått og sløsen i stort

pund

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pund; av latin pondus ‘vekt’

Tyding og bruk

  1. eldre norsk vekteining, særleg nytta om skålpund
  2. mynteining i Storbritannia og fleire andre land
    Døme
    • engelske pund;
    • i Storbritannia er 1 pund = 100 pence;
    • i Egypt, Sudan, Libanon og Syria er 1 pund = 100 pjaster

Faste uttrykk

  • forvalte sitt pund
    • bruke dei evnene og midlane ein har, best mogleg
      • fotballaget har forvalta sitt pund godt
    • forvalte midlar ein har fått ansvaret for
      • arvingen hadde forvalta pundet sitt på ein god måte

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

yen

substantiv hankjønn

Uttale

jenn

Opphav

gjennom japansk, frå kinesisk ‘rund ting, dollar’

Tyding og bruk

mynteining i Japan

spesidalar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin species ‘art, slag’, opphavleg dalar in specie ‘dalar i eitt myntstykke’ til skilnad frå dalar courant ‘dalar i småmynt’

Tyding og bruk

dansk-norsk mynteining frå 1600-talet til 1874

sveitserfranc

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mynteining i Sveits;

lek 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Aleksander den store, som er avbilda på mynten

Tyding og bruk

mynteining i Albania
Døme
  • 1 lek = 100 qindarka