Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

morene

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. masse av steinblokker, grus og jord som en isbre har ført med seg
  2. rygg eller haug av morene (1)

vor, vorr

substantiv hankjønn

Uttale

vår(r)

Opphav

norrønt vǫr femininum

Betydning og bruk

  1. rygg av stein eller grus, morene
    Eksempel
    • en vor foran breenendemorene
  2. rad av steiner på hver side av en båtstø
    Eksempel
    • de la til ved voren
  3. stripe i sjøen etter båt, fisk, åretak og lignende, kjølvannsstripe
    Eksempel
    • de rodde i vorene etter oss
  4. det stykket en båt siger fram for hvert åretak

bunnmorene, botnmorene

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

morene i bunnen av en bre

morenerygg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

langstrakt høydedrag av morene (1)

ra

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rǫð; samme opprinnelse som rad (1

Betydning og bruk

endemorene

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

morene foran nederste del av en bre

sidemorene

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

morene (1) på siden av en bre

morenejord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

masse av steinblokker, grus og jord som en isbre har ført med seg;

Nynorskordboka 8 oppslagsord

morene

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. masse av steinblokker, grus og sand som ein isbre har ført med seg
  2. rygg eller haug av morene (1)

endemorene

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

morene framfor nedste delen av ein bre

botnmorene

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

morene i botnen av ein bre

morenejord

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

masse av steinblokker, grus og sand som ein isbre har ført med seg;

sidemorene

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

morene (1) på sida av ein bre

morenerygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

langstrekt høgdedrag av morene (1)

vor 1, vòr 1, vorr 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫr f; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

  1. rygg av stein og/el. grus;
    Døme
    • ein vòr framfor breenendemorene
  2. opplødd stein på éi av eller på begge sidene i ei båtstø;
    steinbryggje
    Døme
    • båten la til ved vòren

ra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rǫð, opphavleg same opphav som I rad

Tyding og bruk