Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

misforstå

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

oppfatte eller forstå galt
Eksempel
  • meningen var ikke til å misforstå;
  • ikke misforstå meg!
  • da har jeg misforstått deg fullstendig
Artikkelside

klart språk

Betydning og bruk

språk, tale som ikke er til å misforstå;
Sjå: klar
Eksempel
  • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
Artikkelside

gjørs på

Betydning og bruk

gjøre med hensikt eller på trass;
Sjå: gjørs
Eksempel
  • han gjørs på å misforstå
Artikkelside

klar tale

Betydning og bruk

tale som ikke er til å misforstå;
Se: klar
Artikkelside

mistyde

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

tyde eller forstå galt;
Artikkelside

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • klare stjerner;
    • klar, kjølig høstluft
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikke omtåket;
      edru
    • med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå
Artikkelside

innhold

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra lavtysk inholt eller tysk Inhalt; jamfør inneholde

Betydning og bruk

  1. noe som rommes i en beholder
    Eksempel
    • innholdet på flaska;
    • innholdet i kurven
  2. mengde av et stoff som er til stede i noe
    Eksempel
    • bær med høyt innhold av sukker;
    • redusere innholdet av miljøgifter i jordsmonnet
  3. emne, stoff eller tanker i en bok, en framstilling eller lignende
    Eksempel
    • gjengi innholdet i en roman;
    • kontrasten mellom verkets innhold og form
  4. noe som har stor verdi i livet til den enkelte
    Eksempel
    • leve et liv uten innhold og mening
  5. betydning, mening
    Eksempel
    • misforstå hverandre fordi en legger ulikt innhold i begrepene
Artikkelside

gjørs 3

verb

Opphav

passiv av gjøre

Faste uttrykk

  • gjørs på
    gjøre med hensikt eller på trass
    • han gjørs på å misforstå
Artikkelside

mistolke

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

tolke (2) galt;
Eksempel
  • de mistolket signalene
Artikkelside

mis-

prefiks

Opphav

norrønt mis-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) i ord som betegner noe som er feil eller galt;
  2. prefiks (1) med nektende betydning;
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

misforstå

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

Døme
  • meininga var ikkje til å misforstå
Artikkelside

misforståing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å misforstå;
Artikkelside

mistyde

mistyda

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

tyde eller skjøne gale;
Døme
  • skriv tydeleg så ingen mistyder meldinga;
  • eg mistydde kva han meinte
Artikkelside

blank

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘skinande kvit’; samanheng med blakk

Tyding og bruk

  1. om luft, himmel og liknande: lys, klar
    Døme
    • blank himmel;
    • midt på blanke dagen
  2. glatt, skinande
    Døme
    • ein blank buksebak;
    • ein blank spegel;
    • bli blank i auga av glede
  3. om væske: ublanda, klar
    Døme
    • ein blank drope
  4. som ikkje er til å misforstå;
    tydeleg
    Døme
    • blank løgn;
    • få blankt avslag
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • saman med tal: utan desimal
      • 100-meteren gjekk på 10 blank
  5. om papir: som det ikkje er skrive eller prenta på
    Døme
    • to røystesetlar var blanke;
    • legg inn ei blank linje
  6. utan kunnskapar
    Døme
    • vere heilt blank i eit fag

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark utan påskrift, teikningar eller anna
      • ei notatblokk med blanke ark
    • i overført tyding: nye moglegheiter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
    • ærlege, heiderlege middel
      • kjempe med blanke våpen i media
  • gje blanke i
    ikkje bry seg
  • levere blankt
    levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • trekkje blankt
    • dra sabelen, sverdet e l or slira
    • vise fiendtleg innstilling;
      gå til åtak verbalt
Artikkelside

mishøyre

mishøyra

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

høyre feil;
misforstå
Døme
  • folk mishøyrer og mistyder

Faste uttrykk

  • mishøyre seg
    høyre feil
    • han hadde visst mishøyrt seg
Artikkelside
Side 1 av 2