Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
menneskekropp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kropp
(1)
til et menneske
Artikkelside
skinn
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skinn
Betydning og bruk
ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller uten hår, fjær
eller lignende
;
hud
(1)
Eksempel
stek fisken til skinnet er sprøtt
;
klippe pelsen ned til skinnet
som etterledd i ord som
bjørneskinn
kalveskinn
lammeskinn
flådd og preparert hud av dyr, med eller uten hår, fjær
eller lignende
;
hud
(2)
,
pels
(1)
,
lær
Eksempel
jakka er av ekte skinn
;
bøkene er bundet i skinn
hinne, skall eller hud på frukt, bær
og lignende
;
hinne
og lignende
på mat
Eksempel
flå skinnet av en tomat
;
pølser uten skinn
gammelt, men utholdende menneske eller dyr
Eksempel
hun er et seigt skinn, og kommer til å overleve alle
;
et pokkers
skinn
;
det gamle
skinnet
er sprekere enn du tror
Faste uttrykk
bare skinn og bein
veldig tynn
;
radmager
hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet
gå ut av sitt gode skinn
miste beherskelsen
;
bli veldig sint
holde seg i skinnet
kontrollere følelsene sine
;
beherske seg
i sinn og skinn
tvers igjennom
;
fullstendig, totalt
ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
ikke satse på noe en ikke har
redde skinnet
berge seg, gå klar
ribbe/flå til skinnet
ta alt fra noen
;
røve, plyndre
turistene blir ribbet til skinnet
;
huseieren flår oss til skinnet
som et pisket skinn
på en svært travel eller
heseblesende
(2)
måte
hun springer rundt som et pisket skinn
våge skinnet
gjøre noe som er risikabelt
;
tore å ta en risiko
våt til skinnet
våt helt gjennom klærne
;
gjennomvåt
Artikkelside
hud
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
húð
Betydning og bruk
ytre dekke på dyre-
eller
menneskekropp
Eksempel
solbrent hud
;
ha tørr hud på hendene
avflådd
hud
(1)
av større pattedyr
Eksempel
handle med
huder
og skinn
som etterledd i ord som
elghud
oksehud
ytre
kledning
(2)
på fartøy
og lignende
som etterledd i ord som
ishud
kobberhud
Faste uttrykk
få tykk/tykkere hud
bli mindre følsom for kritikk
hun har fått tykkere hud etter alt det som er sagt om henne
;
han har fått tykk hud etter så mange år i ledelsen
få/komme under huden
bli fortrolig med
;
få forståelse for
vi kommer langsomt under huden på hovedpersonen
;
endelig har jeg fått dette landet under huden
ha en reim av huden
ha en snev av en skavank, svakhet
eller lignende
ha tykk hud
tåle mye kritikk
han har tykk hud etter så mange år i politikken
ha tynn hud
være veldig følsom
;
være
tynnhudet
,
nærtagen
han har tynn hud og tar alt personlig
krype under huden
gjøre inntrykk på
ordene hennes krøp under huden på meg
med hud og hår
fullstendig
;
helt og holdent
ulven slukte dem med hud og hår
;
hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
skjelle huden full
skjelle ordentlig ut
uren hud
hud med kviser
og lignende
Artikkelside
mannekropp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
menneskekropp
mannskropp
Artikkelside
utvortes
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
utwordes
,
egentlig
‘vendt mot det ytre’
Betydning og bruk
som gjelder det utvendige, særlig av dyre-
eller
menneskekropp
;
motsatt
innvortes
Eksempel
medisin til
utvortes
bruk har rød etikett
Artikkelside
figur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
fingere
‘lage’
Betydning og bruk
ytre form eller fasong, særlig på menneskekropp
;
skikkelse
(1)
Eksempel
ha god
figur
person
;
skikkelse
(2)
Eksempel
en sentral figur i byens nærlingsliv
karakter i diktverk
Eksempel
figurene
i skuespillet
;
animerte figurer
som etterledd i ord som
gjennomgangsfigur
rollefigur
måte å te seg eller opptre på
Eksempel
gjøre en ynkelig figur
skikkelse laget i materiale som leire, plast, is, glass eller sand
;
statue
,
skulptur
(1)
;
modell
(2)
Eksempel
leke med klosser og figurer
;
samle på figurer
;
støpe figurer av gips
forklarende illustrasjon til tekst
Eksempel
se
figuren
på neste side
i matematikk: samling linjer og flater som lager en geometrisk form
Eksempel
tegne todimensjonale figurer
retorisk eller poetisk uttrykk som avviker fra vanlig uttrykksmåte
i
musikk
: mindre, avgrenset gruppe av toner som gjerne gjentas flere ganger
sammenhengende og etablert sett av bevegelser eller posisjoner i dans
;
avdeling av turdans
Artikkelside
menneskelegeme
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
menneskekropp
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
menneskekropp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kropp
(1)
til eit menneske
Artikkelside
skinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skinn
Tyding og bruk
ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(1)
Døme
flåtten har bite seg fast i skinnet
;
sauen vart klypt ned til skinnet
;
steikje fisken med skinnet på
som etterledd i ord som
fiskeskinn
minkskinn
reveskinn
saueskinn
flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(2)
,
pels
(1)
,
lêr
Døme
hanskar av ekte skinn
;
han var kledd i skinn frå topp til tå
;
bøker bundne i skinn
hinne, skal eller hud på bær, frukt
og liknande
;
hinne
og liknande
på mat
Døme
flå skinnet av ein kokt tomat
;
han fjerna skinnet frå pølsa
gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
Døme
han er eit seigt skinn
;
det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag
;
stakkars skinnet, bur heilt åleine
Faste uttrykk
berre skinn og bein
veldig tynn
;
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
gå ut av sitt gode skinn
miste sjølvtøyminga
;
bli veldig sint
halde seg i skinnet
kontrollere kjenslene sine
;
styre seg, beherske seg
i sinn og skinn
tvers igjennom
;
fullstendig, totalt
ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
redde skinnet
berge seg
ribbe/flå til skinnet
ta alt frå nokon
;
røve, plyndre
ho vart ribba til skinnet av eksen
;
turistane blir flådd til skinnet
som eit piska skinn
på ein travel eller heseblesande måte
springe som eit piska skinn
;
ho stressa rundt som eit piska skinn
våge skinnet
gjere noko som er risikabelt
;
tore å ta ein risiko
våt til skinnet
våt heilt gjennom kleda
;
gjennomvåt
Artikkelside
hud
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
húð
Tyding og bruk
ytste lag
eller
dekke på dyre-
eller
menneskekropp
Døme
frisk hud
;
eg får alltid tørr hud om vinteren
avflådd
hud
(1)
av større pattedyr
Døme
handle med huder og skinn
som etterledd i ord som
elghud
oksehud
reinshud
ytre
kledning
(2)
på skip
som etterledd i ord som
ishud
metallhud
Faste uttrykk
få tjukk/tjukkare hud
bli mindre kjenslevar
;
tole meir kritikk
ho har fått tjukkare hud etter alt som er sagt om henne
;
eg har fått tjukk hud etter så mange år i leiinga
få/kome under huda
bli nær fortruleg med
;
få kjennskap til det inste hos nokon
teksta kjem ikkje under huda på hovudpersonen
;
kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
ha ei reim av huda
ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
ha tjukk hud
tole mykje kritikk
;
ikkje vere kjenslevar
ho har tjukk hud etter mange år i politikken
ha tynn hud
vere kjenslevar
;
vere
tynnhuda
(2)
,
nærtakande
ho har så tynn hud og tek alt personleg
krype under huda
gjere sterkt inntrykk på
orda hans kraup under huda på meg
med hud og hår
fullstendig
ulven slukte byttet med hud og hår
;
han slukte historia med hud og hår
skjelle huda full
gje (nokon) drygt med vondord
;
kjefte veldig,
refse
dei skjelte meg huda full
urein hud
hud med kviser
og liknande
Artikkelside
figur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
fingere
‘lage’
Tyding og bruk
ytre form eller fasong, særleg på menneskekropp
;
skikkelse
Døme
ha slank figur
person
;
skapning
Døme
ein tydeleg politisk figur
;
kongen fungerer som ein samlande figur i kriser
karakter i diktverk
Døme
figurane i skodespelet
som etterledd i ord som
gjennomgangsfigur
rollefigur
måte å te seg eller opptre på
Døme
gjere ein god figur
skapnad laga i materiale som leire, plast, is, glas eller sand
;
statue
,
skulptur
;
modell
(2)
Døme
skjere ut figurar i tre
;
tørke støv av alle figurane på hylla
;
ein figur til å setje på toppen av bryllaupskaka
forklarande bilete til tekst
Døme
sjå figur 6
i matematikk: samling linjer og flater som lagar ei geometrisk form
Døme
triangel, rektangel og andre figurar
retorisk
eller
poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring
i
musikk
: mindre, avgrensa gruppe av tonar som gjerne blir tekne opp att fleire gonger
samanhengande og etablert sett av rørsler eller posisjonar i dans
;
avdeling av turdans
Artikkelside
menneskelekam
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
menneskekropp
Artikkelside
underkropp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
menneskekropp nedanfor midja
Artikkelside
havfru
,
havfrue
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i folketru: havvette på skap som ei kvinne, med menneskekropp ovantil og fiskekropp nedanfor midja
Artikkelside
mannelekam
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
menneskekropp
Artikkelside
mannekropp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
menneskekropp
mannskropp
Artikkelside