Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

krenke

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lavtysk krenken, av krank ‘syk’

Betydning og bruk

ydmyke, fornærme, såre (2, 2)
Eksempel
- krenke noen;
- føle seg krenket
- brukt som adjektiv
  krenkende ytringer;
  krenkende oppførsel
ikke respektere;
bryte (8)
Eksempel
- krenke menneskerettighetene;
- krenke landets grenser;
- bli beskyldt for å ha krenket privatlivets fred

Nynorskordboka 3 oppslagsord

krenkje, krenke

krenkja, krenka

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lågtysk krenken, av krank ‘sjuk’

Tyding og bruk

audmjuke, fornærme, såre (2, 2)
Døme
- kjenne seg krenkt;
- det ho sa, krenkte han
- brukt som adjektiv:
  krenkjande ytringar;
  bli utsett for krenkjande haldningar
ikkje respektere;
bryte (8)
Døme
- krenkje ytringsfridomen;
- menneskerettane blir krenkte

bistandsadvokat

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

advokat (1) som stør den krenka i ei straffesak

foruretta

adjektiv

Tyding og bruk

fornærma (1), krenka

Døme

eit foruretta blikk;
den foruretta mannen

brukt som substantiv:
- den foruretta vann saka
brukt som adverb:
- ho sukka foruretta