Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kontingent 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk, fra latin , av contingere ‘berøre, vedkomme’; jamfør kontakt

Betydning og bruk

  1. bidrag eller tilskudd til et felles foretak
    Eksempel
    • betale den årlige kontingenten i idrettslaget
  2. samling av personer;
    gruppe
    Eksempel
    • den lille kontingenten av nordmenn i Calcutta

kontingent 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke kan forutses;
    tilfeldig
  2. i filosofi: som er logisk mulig, men ikke nødvendig

startkontingent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontingent (1, 1) for å få delta i idrettskonkurranse eller lignende

æresmedlem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som velges til medlem av en forening eller lignende som en gunstbevisning og vanligvis uten plikt til å betale kontingent eller lignende

fagforeningskontingent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medlemskontingent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kontingent 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk, frå latin , av contingere ‘røre ved, vedkome’; jamfør kontakt

Tyding og bruk

  1. tilskot til eit felles føretak
    Døme
    • betale kontingenten til laget
  2. samling av personar;
    gruppe
    Døme
    • den norske kontingenten til SN-styrkane

kontingent 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan vite om i førevegen;
    tilfeldig
  2. i filosofi: som er logisk mogleg, men ikkje naudsynt

startkontingent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontingent (1, 1) for å vere med i ei idrettstevling eller liknande

æresmedlem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som blir vald til medlem av foreining, samskipnad og liknande som ei ærevising og vanlegvis utan plikt til å betale kontingent og liknande;

medlemskontingent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fagforeiningskontingent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

årspengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

årleg betaling;

innkassere

innkassera

verb

Opphav

gjennom tysk einkassieren, frå italiensk incassare, in- oppfatta som norsk inn-; jamfør inkasso

Tyding og bruk

  1. krevje inn
    Døme
    • innkassere kontingent
  2. ta imot ein pengesum;
    tene
    Døme
    • innkassere 30 millionar i salsvinst
  3. ta imot noko ein meiner å ha rett på;
    bli tildelt
    Døme
    • innkassere den eine sigeren etter den andre;
    • innkassere æra for noko