Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

intervall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av inter- og vallum ‘voll’; jamfør inter-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • riene kom med korte intervaller
  2. avgrenset del eller område
    Eksempel
    • måle energifordelingen i intervallet 40–4000 V
  3. høydeforskjell mellom to toner
    Eksempel
    • intervallet mellom e og f er en halv tone

sekund 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘neste, annen’

Betydning og bruk

  1. andre tone i den diatoniske skalaen
  2. intervall på to trinn mellom to toner som ligger ved siden av hverandre på skalaen

oktav

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘den åttende’

Betydning og bruk

  1. i musikk: åttende tone i en diatonisk skala
  2. i musikk: intervall på åtte trinn
  3. parade (3) i fekting

Faste uttrykk

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra

ters 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Terz; av latin tertia, tertius ‘den tredje’

Betydning og bruk

  1. i musikk: intervall (3) på tre tonetrinn
  2. i musikk: tredje tonetrinn i diatonisk skala;
    det øverste av tre tonetrinn
  3. nest dypeste streng på en fele;
  4. i fekting: hogg eller støt i høyde med ansiktet mot motstanderens høyre side

duodesim, duodesime

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. intervall (3) på tolv diatoniske tonesteg
  2. tolvte tonetrinn i en diatonisk skala

undesim, undesime

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. intervall (3) på elleve diatoniske tonesteg
  2. ellevte tonesteg i en diatonisk skala

prosentil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i statistikk: grenseverdi mellom to intervall i en datamengde som er delt i hundre og ordnet i stigende rekkefølge;

none

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nonus ‘niende’

Betydning og bruk

  1. niende tone over grunntonen i en diatonisk skala
  2. intervall (3) på ni toner

kvart 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin quartus ‘fjerde’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kvart av formuen;
    • en kvart av verdens befolkning
  2. om klokkeslett: 15 minutter før eller etter en hel time
    Eksempel
    • klokka kvart over ett;
    • vi må gå kvart på fire
  3. fjerde tone i en diatonisk skala;
    intervall som svarer til tre trinn i en tonerekke
  4. a-streng på fiolin eller fele
  5. i fekting: hogg eller støt mot høyre side på motstanderen og den tilsvarende paraden

Nynorskordboka 18 oppslagsord

intervall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av inter- og vallum ‘voll’; jamfør inter-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • filmutstyr som tek bilete med faste intervall
  2. avgrensa del eller område
    Døme
    • intervallet mellom 0 °C og –10 °C
  3. avstand i tonehøgd mellom to tonar
    Døme
    • ein oktav er eit intervall på åtte tonar

sekund 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘andre, neste’

Tyding og bruk

  1. andre tone i den diatoniske skalaen
  2. intervall på to steg mellom to tonar som ligg attmed kvarandre på skalaen

oktav

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘den åttande’

Tyding og bruk

  1. i musikk: åttande tone i ein diatonisk skala
  2. i musikk: intervall på åtte steg
  3. parade (3) i fekting

Faste uttrykk

frå 1, ifrå

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; same opphav som fram

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje utgangspunkt ved stad eller rom;
    med utgangspunkt i
    Døme
    • reise frå Bodø;
    • trafikken frå fjellet;
    • kome frå jobb;
    • samle seg frå alle kantar;
    • frå kontoret ser eg heile byen
    • brukt som adverb
      • sparke frå;
      • båten driv frå
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
    Døme
    • frå Lindesnes til Nordkapp;
    • frå ende til annan;
    • frå topp til tå;
    • frå hand til munn;
    • 20 m frå huset;
    • prisar frå 10 kr og oppover;
    • frå dei eldste til dei yngste
  3. ved utgangspunktet for tid
    Døme
    • frå 1. mai til 1. juli;
    • frå gammalt av;
    • frå da av tok eg heller bussen enn å gå;
    • frå først til sist;
    • frå først av var det slik;
    • frå æve til æve
  4. ved utvikling, endring
    Døme
    • vekse frå gut til mann;
    • frå det kjende til det ukjende
  5. med opphav, årsak, grunnlag eller kjelde i
    Døme
    • vere frå landet;
    • stamme frå apane;
    • funn frå Egypt;
    • boka hennar frå 1959;
    • snøen frå i fjor;
    • helse frå nokon;
    • ordre frå høgaste hald;
    • arve frå ein onkel;
    • få hjelp frå vener;
    • høyre sladder frå nokon;
    • blø frå såret;
    • snakke frå levra;
    • fritt omsett frå tysk
    • brukt som adverb
      • ein kan lure kvar dette kjem frå
  6. med fjerning, åtskiljing, skilje eller avstand i høve til
    Døme
    • reise frå gard og grunn;
    • han reiste seg frå stolen;
    • rømme frå fengselet;
    • vere borte frå arbeidet;
    • setje frå seg nøklane;
    • bordet står noko frå veggen;
    • halde nokon frå å gjere noko;
    • ta ei klokke frå kvarandre;
    • vere skild frå nokon;
    • seie frå seg retten;
    • kople av frå maset;
    • sovne frå lyset
    • brukt som adverb
      • dei skadelidne må melde frå;
      • denne summen skal du trekkje frå

Faste uttrykk

  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • frå eller til
    utan stor skilnad i den eine eller andre retninga
    • vi kan ikkje gjere stort frå eller til
  • frå seg
    ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
    • dei vart frå seg av sinne
  • frå tid til anna
    somtid, av og til
    • slike ting skjer frå tid til anna
  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • frå … til …
    brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna
    • utstillinga er open frå laurdag til måndag;
    • isen er frå ti til tjue cm tjukk
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • til og frå
    fram og tilbake
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
  • til å kome frå
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
    • det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
  • vekse frå
    bli for stor for
    • slikt hadde dei vakse frå

ters 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Terz; av latin tertia, tertius ‘den tredje’

Tyding og bruk

  1. i musikk: intervall (3) på tre tonesteg
  2. i musikk: tredje tonesteg i diatonisk skala;
    det øvste av tre tonesteg
  3. nest djupaste strengen på ei fele;
  4. i fekting: hogg eller støyt i høgd med andletet mot den høgre sida til motstandaren

undesim, undesime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. intervall (3) på elleve diatoniske tonesteg
  2. ellevte tonesteg i ein diatonisk skala

duodesim, duodesime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. intervall (3) på tolv diatoniske tonesteg
  2. tolvte tonesteg i ein diatonisk skala

prosentil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i statistikk: grenseverdi mellom to intervall i ei datamengd som er delt i hundre og ordna i stigande rekkjefølgje;
Døme
  • den femtiande prosentilen er den same som medianen

none

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nonus ‘niande’

Tyding og bruk

  1. niande tone over grunntonen i ein diatonisk skala
  2. intervall (3) på ni tonar

halvtone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i fotografi og målarkunst: mellomtone i fargen som dannar overgang frå lys til skugge;
    gråtone mellom svart og kvitt
  2. i musikk: minste intervall i det diatoniske tonesystemet (i dur- og mollskala);