Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
innviet
,
innvia
,
innvidd
,
innvigd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
innvie
Betydning og bruk
som er
viet
Eksempel
ligge i innviet jord
brukt som substantiv: person som har fått del i noe som ikke er alminnelig kjent
Eksempel
bare noen få innviede visste om det
Artikkelside
innvie
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
einweihen
Betydning og bruk
vie
(1)
,
hellige
(3)
Eksempel
han ble innviet til prest
markere ved seremoni
eller
fest at noe er ferdig og skal tas i bruk
Eksempel
innvie
en ny skole
;
lørdag skal vi
innvie
vår nye leilighet med en skikkelig fest
gjøre delaktig i
;
fortelle om
Eksempel
jeg innviet ham i planene
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
innvie
innvia
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
einweihen
Tyding og bruk
vie
(1)
,
vigsle
(
2
II)
Døme
innvie ei kyrkje
;
innvie ein prest til biskop
høgtideleg opne for å ta i bruk (
til dømes
bygning eller idrettsplass)
Døme
innvie det nye samfunnshuset
gje nokon del i noko som elles ikkje er vanleg kjent
;
fortelje om
Døme
eg innvigde henne i løyndomen
Artikkelside
innviing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
innvie
eller bli innvia
;
innvigsel
Døme
vi skal feire innviinga av den nye leilegheita
Artikkelside