Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv intetkjønn

substantiv hankjønn eller intetkjønn

bordelˊl

fra fransk diminutiv av borde ‘hus’, opprinnelig fra germansk; samme opprinnelse som bord ( i betydningen ‘planke’

hus der det drives prostitusjon;

substantiv inkjekjønn

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

bordelˊl

frå fransk diminutiv av borde ‘hus’, opphavleg frå germansk; same opphav som bord ( i tyding ‘planke’

hus der det blir drive med prostitusjon;